Howdy fra Santa Fe! I dag har vi forlatt Texas og beveget oss til Santa Fe i New Mexico. Det ble ca. 50 mil på veien i dag også. Dessuten har vi passert midtpunktet i Route 66, så nå er reisen halvveis over… Neida, vi har fortsatt masse spennende foran oss.
Landskapet har vært fryktelig varierende i dag. Vi har forlatt prærien, og kom til et mer ørkenlignende landskap da vi passerte grensen til New Meixco. Varmen steg til nesten 40 grader, og landskapet utenfor avspeilet nettopp dette. Rød ørkensand med sandfjell tronende over. Landskapet så nøyaktig ut slik det gjorde i Breaking Bad! Vi så derimot ingen RVs stående langt ute i ørkensanden med røyk osende ut..
Vi har måttet bråstoppe et par ganger fordi veien plutselig avsluttes uten forvarsel, så standarden på Routen 66 har vært litt varierende i dag den også. Naturen rundt Santa Fe Loop var nydelig da, og mer frodig siden vi forflyttet oss til ca. 2000 meter over havet. Nå er alle stedsnavnene på spansk, og arkitekturen gjenspeiler både den latinske kuluren, men også den indianske.
Før vi forlot Texas dro vi innom Cadillac Ranch utenfor Amarillo, hvor gamle cadillacer ble plassert med fronten med i ørkensanden på 70-tallet. Etter den tid har besøkende etterlatt sine spor på bilene i form av grafitti, til den grad at bilene sikkert har ti centimeter med farge utenpå selve billakken. I sanden rundt ligger massevis av gamle spraybokser så andre kan etterlate sine signaturer eller andre kunstverk. Man kan derimot ikke regne med at signaturen blir stående særlig lenge på bilene, haha. Det var forresten litt gøy at en Dr. Who fan hadde vært der og lagt igjen en beskjed/tegning til andre «whovians». xD
Midpoint Café lå i Adrian, Texas og er det geografiske midtpunktet på ruten. Derfra er det 183 mil til både Chicago og Los Angeles. Her fikk vi oss litt forfriskninger på dineren, og jeg stoppet innom den lille butikken ved siden av. Utenfor stod en gammel pick up HELT full av av signaturer fra alle verdens hjørner. Jeg fikk låne tusj av damen i butikken, som også fortalte meg hvordan tradisjonen startet. Bilen og butikken eies av en eldre dame som tidligere også startet opp kafeen ved siden av. En dag for noen år siden stoppet det et par på bryllupseise innom, på jakt etter Cadillac Ranch. Da de fikk høre at de allerede hadde passert den for en god stund siden ble de lei seg for de hadde ikke tid til å reise tilbake. Som et lite plaster på såret lot hun dem skrive navnene sine på bilen hennes, som alltid stod parkert utenfor kafeen. Etter den tid har flere skrevet sine navn, og nå er den helt full!
Ellers har vi kjørt igjennom mange «spøkelsesbyer» i dag. Steder som ble forlatt etter at det nye veisystemet stod ferdig på 80-tallet etter at Route 66 ble lagt ned og forbikjørt. Det lønte seg ikke lenger å ha butikker og bedrifter langs en vei ingen reiste lenger, og når butikkene forsvant, forsvant også menneskene i husene rundt. Nå står mange av bygningene igjen som tomme skall, fulle av ugress og nedslitt av tidens tann. Det er litt trist i grunn, hvordan stedene som oppstod i rutens gullalder, så lett forsvant bare noen tiår senere.
Av andre ting har vi endelig sett en levende «texas longhorn» i dag, en kurase med veldig spesielle og svært lange horn! De er lette å kjenne igjen for å si det slik, hornene kan bli hele 2 meter fra tipp til tipp! I Texas så vi biler som hadde montert disse hornene framme på panseret.. Bare i Texas liksom. Vi har også sett noe som må ha vært verdens lengste tog med over 200 vogner, helt vanvittig. Dessuten har vi spist mexiansk mat (nydelig langstekt svin i lefse med bønner, ost, chili og stuffs), som var så sterkt at jeg fortsatt kjenner at det brenner i magen.
Nå befinner vi oss som sagt i Santa Fe, og har tatt inn på El Rey Motel. Et sted fra 30-tallet som har vokst en del siden da. Veldig trivelig her med massevis av sittegrupper i hagen, boblebad, basseng og massevis av roser over alt. I morgen får vi se litt nærmere på byen, og så blir det enda litt mer kjøring. Vi er jo tross alt på roadtrip 😉
