Flere og flere får øynene opp for Iran, et av de kanskje mest misforståtte landene i verden. Iran er et spennende sted å reise rundt, og svært rik på kultur, vakker natur og tusenårige tradisjoner. Iran er mye, men det er ikke det farlige, krigsherjede terroristlandet som mange kanskje har inntrykk av.

Før jeg dro alene til Iran fikk jeg ganske mange forskjellige reaksjoner. Alt fra «Hva skal du i Irak?!», til «Er du fullstendig gal?», og «Neimenn så tøft!». Mange lurte på hva i all verden det var å se i dette landet, og enkelte lurte på om det fortsatt var krig der. Det er kanskje ikke så rart. Det meste man har hørt om Iran de siste tiårene i vestlig media, har vært langt fra positivt. De seneste årene har derimot flere og flere reisende fått øynene opp for dette svært så interessante landet. De har fått oppleve personlig hvor fjernt fra sannheten mye av det media har fortalt om Iran faktisk er. Nå var det endelig min tur.

Iran er en av verdens eldste og mest fascinerende sivilisasjoner. Landet, som tidligere var kjent som Persia, var engang verdens største rike og strakte seg fra Libya i vest til Pakistan i øst. Persene hersket faktisk på et tidspunkt over 50 millioner mennesker, nesten halvparten av datidens verdensbefolkning. Riket kollapset derimot på 300-tallet f.Kr. da Aleksander den Store ankom, og la store deler av verden under sine føtter. I årene siden har mange forskjellige kulturer, sivilisasjoner og religioner satt sitt preg på regionen. Det har vært kriget, erobret og handlet på kryss og tvers av det nåværende Irans grenser. På 600-tallet ankom islam området for første gang. I 1501 ble sjiaislam statens offisielle religion, og er det fortsatt i dag. Persia gikk tilbake til sine røtter, og tok tilbake dets innfødte navn Iran i 1935. Landet var på denne tiden et monarki, og styrt av en sjah. Iran så mot vesten og ønsket å modernisere seg. Dette var derimot ikke alle like interesserte i.

Vakker natur, lange handelstradisjoner og gjestfrihet er noe av det Iran har å by på

Etter den islamske revolusjonen i 1979 hvor sjahen ble kastet, endret landet seg, og ble en teokratisk republikk under Ayatollah Khomeini. Plutselig ble vestlig innflytelse slått hardt ned på, siden den nye regjeringen var svært nasjonalistisk og religiøst konservativt. Brått ble det lovpålagt for kvinner å dekke seg til, og alkohol, dansing og sosialt samvær mellom kjønnene ble i stor grad forbudt.

Landet har heldigvis forbedret seg noe siden da, men likevel er demokrati en mangelvare i Iran. Mange fortviler over det strenge regimet, og ser lengelsfylt mot friheten i vest. Selv om de fleste har muligheten til å få seg utdanning, er det lite jobber å få, og lønnen er lav. For å slippe unna forbudene, lever mange to forskjellige liv. Et i offentligheten og et i det skjulte.

Jeg fikk utallige spørsmål fra de lokale om hvorfor jeg valgte å reise til Iran, og om jeg ikke var redd for at det skulle være farlig. Til de alle svarte jeg at jeg har reist såpass mye at jeg vet at hva media forteller ofte er langt fra sannheten, og at jeg ønsket å gjøre meg min egen formening basert på egne erfaringer i landet. Det synes jeg alle burde gjøre. Det man hører i media er ofte det verste av alt, og uten å atskille vanlige mennesker fra myndighetene. De lokale satte pris på dette, og var glade for både innkomsten, åpenheten og knusingen av stereotyper som turismen fører med seg.

Jeg har bare vært i Iran i to uker, så jeg er selvfølgelig langt fra en ekspert. Likevel tenker jeg det kan være fint og praktisk for nysgjerrige reisende å få litt oppdatert informasjon om å reise rundt i landet, og jeg har derfor satt sammen en reiseguide.

Visum

Vi starter med noe av det viktigste, for å kunne reise til Iran trenger du visum. Mange foretrekker å gjøre dette på forhånd, og da kan man søke hos den iranske ambassaden i Oslo. Mer informasjon om dette finner du her.

Selv valgte jeg å søke visum ved ankomst på flyplassen i Tehran. Jeg hadde lest at det kan være en langdryg affære, selv om man lander midt på natten. Selv landet jeg rundt kl fem på morgenen, på et halvtomt Turkish Airlinesfly fra Istanbul, og ble ganske overrasket da jeg ikke møtte noe slags kø i det hele tatt. Det var bare meg! Jeg møtte en ansatt som tok ansvar for å hjelpe meg, og gav mitt første møte med den iranske gjestfriheten. Fyren snakket til og med litt norsk! Etter femten minutter, masse smil og sikkert hundre «velkommen til Iran» fra hjelperen, var jeg gjennom tollen med det nye visumet i passet.

Jeg hadde med et spesialskriv fra forsikringsselskapet mitt hvor det stod jeg var forsikret i Iran, og slapp derfor kjøpe lokal forsikring. Selve visumet kostet 75 euro, og i tillegg måtte jeg fylle inn et lite innreisekort. Bildet hentet de bare fra passet. Jeg fikk ingen spørsmål om reiserute, tidligere turer til USA/Israel eller noe slik. Men de ønsket navnet og telefonnummeret til det første hotellet jeg skulle overnatte, så husk å ha det klart til du ankommer. Visumet er gyldig i 30 dager.

Visum til Iran

Ting å gjøre og steder å se i Iran

I et land så stort som Iran, er det kanskje ikke merkelig at det finnes haugevis med steder og ting å se og gjøre. Her kan man gjøre alt fra å dra på fjellvandring i vest, kjøre slalom i nord, vandre over ørkendyner i øst, og bade fra flotte strender på øyene i sør. Her finner man grottebyer, de gamle silkeveirutene, flotte hageanlegg, rosa innsjøer, enorme bazaarer, moderne storbyer, bittesmå tradisjonelle landsbyer, grønne skogområder, nomader, saltsjøer, ørkenoaser, slottsruiner, flisbelagte palasser, gigantiske moskeer og generelt noe av den mest imponerende islamske arkitekturen i verden.

Iran er på mange måter svært variert

Hele 21 steder i Iran som er oppført på UNESCOs verdensarvliste, blant annet 2,500 år gamle Persepolis, de armenske kirkene i nordvest, gamlebyen i Yazd, og flere av landets persiske hager. Over halve Iran er dekket av fjell, og dyrelivet består av blant annet bjørner, persiske leoparder, ulv, gaupe, panter, rev, villsvin og så videre.  Landet har til og med de eneste få gjenværende asiatiske gepardene i verden.

De fleste velger seg ut følgende destinasjoner på sin første reise til Iran: Teheran, Shiraz, Isfahan, og Yazd. Selv dro jeg til disse stedene, samt Kashan og Tabriz. Alle disse stedene er fantastiske og noe man burde få med seg, men landet er altså også veldig mye mer. Neste gang drømmer jeg om å se mer av ørkenområdene i øst, Kurdistan i vest og fjellene mot Kaspihavet i nord.

Man finner til og med rosa sjøer i Iran

Transport

Iran er et stort land, faktisk rundt tre ganger større enn Frankrike. Å komme seg rundt kan derfor være en omfattende affære.

Buss er det mest praktiske framkomstmiddelet i Iran. De er svært billige, komfortable og relativt raske, selv over lengre avstander, spesielt dersom man velger seg en VIP-buss. Jeg reiste mest med buss selv, både natt og dag, og den lengste turen var på 12 timer og kostet 650,000 rials (ca. 150 kroner). Stort sett kostet bussbillettene mellom 50-100 norske kroner mellom de største byene.

Buss og taxi ble mye brukt i Iran

Tog kan være greit å bruke for lengre avstander, selv om de ofte er dyrere og tregere enn bussene. Selv tok jeg dagtog mellom Kashan og Yazd (tok ca 4 timer) og nattog mellom Tabriz og Tehran (ca 12 timer). Rundt fredager og i høysesongen kan det være greit å bestille billetter noen dager i forveien, men da jeg reiste i lavsesongen var det greit nok å bestille samme dag som avreise.

Man finner gode metronettverk i de største byene. Spesielt er metroen aktuell dersom man besøker Tehran. Den går ofte, er billig og praktisk siden trafikken over bakken ofte kan være i det tregeste laget. Det finnes egne vogner for kvinner, foran og bakerst på metrotoget, men vær klar over at disse blir svært fulle i rushtiden. Her snakker vi kvinner som presser seg inn i allerede stappfulle vogner, slik at chadorene henger på utsiden av dørene og blafrer når vognene endelig kommer seg avgårde.

I de andre byene og over korte avstander er også taxi praktisk. Prisen avtales på forhånd, og jeg betalte aldri mer enn 200,000 rials (ca. 50 kr) for en reise innenfor byenes grenser, og oftest bare halvparten. På buss- og togstasjonene har de dessuten taxiboder hvor man forteller hvor man skal og betaler for turen, før man får utdelt en taxi som tar deg dit du skal. Veldig greit og praktisk.

Jeg reiste ikke med fly selv, men det er en grei måte å krysse de store avstandene i Iran på. Flyene er ikke spesielt dyre, og knytter store deler av landet sammen. Man kan ikke bestille flybilletter selv på forhånd, men kan gjøre dette gjennom et iransk reiseselskap.

Bil i solnedgang på en inntørket saltsjø

Overnatting

Å skaffe overnatting kan være en større utfordring i Iran enn det er mange andre steder. På grunn av sanksjoner på kredittkort/internett finner man foreløpig ikke iranske hoteller på vestlige hotellbookingsider som hotels.com og booking.com. Ønsker man å booke overnatting på forhånd må man derfor enten bestille gjennom et reiseselskap eller finne stedene man vil bo på selv på internett (f.eks. gjennom Tripadvisor), og kontakte de på e-post. Slik gjorde jeg det, og stedene jeg bodde på er disse:

Teheran – See You In Iran Hostel

Før du drar til Iran kan du melde deg inn i Facebookgruppen «See You in Iran», hvor lokale og turister deler informasjon, erfaringer og tips før reisen. De lokale som startet gruppen så behovet etter et rimelig, men bra hostell i Teheran, og tidligere i år åpnet dette stedet til manges fornøyelse. Jeg ble anbefalt stedet av reisende jeg møtte på turen, og overnattet der en natt på slutten av reisen min. Overnatting i Teheran er generelt dyrt, men her betalte jeg bare 12 euro for en seng i et flersengsrom for kvinner. Ligger like ved den tidligere amerikanske ambassaden, og et par metrostopp. Mer informasjon her.

Kashan – Noghli Historical House

Dette er et vakkert gammelt tradisjonelt hus som er omgjort til hotell. Utearealene er flotte, men dekoren inne på det enkelrommet mitt var noe tvilsom, haha. Delt bad, og det var kaldt om natten. Sentral plassering rett ved Agha Bozorg-moskeen, og bare 10-15 minutters gange unna de tradisjonelle husene. Jeg betalte 750,000 rials natten (ca. 180 kroner), inkludert frokost. Mer informasjon her.

Yazd – Narenjestan Traditional House

Et nydelig lite tradisjonelt hus omgjort til hotell. Bare tre rom, og alle har delt bad. Flott lite uteområde, takterrasse med fantastisk utsikt og eies av det superhyggelig ungt ektepar. God frokost med blant annet verdens godeste ost, nam altså. Ligger like ved bazaaren, og ti minutter unna Amir Chakmak-torget. Jeg betalte 30 euro natten, inkludert frokost. Mer informasjon her.

Shiraz – Niayesh Boutique Hotel

Muligens det mest populære stedet å bo i Shiraz? Rom i alle prisklasser fra flersengsrom, til store rom med private bad. Ca. 20 minutters gange unna den rosa moskeen, og like ved Shah Cheragh. Kul tradisjonell dekor, og gode muligheter for å treffe andre reisende om man ønsker det. Hjelpsomme resepsjonister, og de tilbyr halvdagstur til Persepolis for 30 dollar. Jeg betalte 35 dollar for natten for privat rom med bad, inkludert frokost. Mer informasjon her.

Esfahan – Iran Hotel

Relativt stort og sentralt hotell bare 15 minutters gange unna Naqsh-e Jahan-torget. Svært hyggelig personale, og de kunne dessuten hjelpe til med å veksle penger. God frokost inkludert, og jeg hadde privat rom med eget bad til 19 euro natta. Mer informasjon her.

Tabriz – Darya Guesthouse

Jeg hadde bare en overnatting i Tabriz, men ankom i femtiden på morgenen og fikk sjekke inn med en gang. Gjestehuset ligger sentralt, bare ti minutters gange unna bazaaren, og jeg hadde privat rom med eget bad til bare 700,000 rials natten (ca. 170 kr). En enkel frokost er inkludert i prisen, som du må spise på rommet. Mer informasjon her.

Bilder fra hotellene i Kashan, Yazd, Tabriz og Shiraz

Mat og drikke

Man reiser ikke nødvendigvis til Iran for maten sin del, men jeg ble i grunn positivt overrasket over mye av det jeg spiste. En av favorittene mine ble fesenjan, en slags gryte med kylling, granateple og valnøtter. Ellers går det mye i kebab, shashlik, fisk i nord, kamel i øst, og andre kjøttretter, alle servert med ris og grønnsaker. Bademjan, en gryte med blant annet aubergine og tomat var også veldig god. Jeg fikk også smake hjemmelaget kofte av noen hyggelige damer på toget mellom Tabriz og Teheran, og det var helt nydelig. Takk aldri nei til tilbudet om hjemmelaget mat altså.

Alkoholholdige drikker kan man bare glemme i Iran, men man finner ofte alkoholfri øl, om det er noe man liker. Ellers går det mye i friske juser, brus og doough (drikkeyoghurt). Man finner kaffe i Iran, men det er te som er den største tørsteslukkeren i landet. Te finner man over alt, og er også noe man vil bli tilbydd utallige ganger gjennom reisen.

Kjøp forresten roseiskrem hos Zand Ice Cream Shop ved fortet i Shiraz, dersom du skal dit. Den koster 30,000 rials, og var helt merkelig god.

Litt av maten man kanskje blir å møte i Iran

Penger og budsjett

På grunn av sanksjonene er det også litt mer utfordrende å legge opp reisekassa i Iran, enn det er mange andre steder. Enn så lenge kan man fortsatt ikke bruke vestlige kredittkort i Iran. Å ta ut penger i minibank når man først kommer til landet er derfor umulig. Man er derfor nødt til å ta med seg alle pengene man tror man vil bruke før man reiser inn.

Selv tok jeg med 800 euro, og brukte nøyaktiv 700 euro på de to ukene mine i landet, inkludert alt. For de pengene fikk jeg altså visum, all transport, privat rom (minus i Teheran), all transport, mat og utflukter. Jeg vekslet ca. 250 euro da jeg ankom, i en vekslingsbod i andreetasjen på flyplassen i Teheran, og fikk flere millioner rials tilbake (en temmelig stor bunke penger!). For øyeblikket er 1 euro = 41,800 rials (IRR).

Hele pengesystemet var ganske forvirrende i begynnelsen. Valutaen heter offisielt rials, men tidligere het den toman, og sistnevnte er hva de fleste fortsatt kaller den. Når man skal betale for noe, får man ofte høre at de skal ha så og så mange toman, ikke rials. Men rials og toman har ikke lik verdi! 1 toman = 10 rials. Det vil si, dersom taxisjåføren skal ha 10,000 toman for turen, så er det 100,000 rials turen koster, ikke 10,000. For å gjøre det enda mer forvirrende, fjerner de ofte de tre siste nullene, og sier de at de skal ha f.eks. «10» eller «50», for varen/tjenesten, og ikke «10,000» eller «50,000». Det høres kanskje ut som en eneste stor røre, men til slutt kommer man inn i det. Så når taxisjåføren sier «10», skjønner du etter hvert at turen koster 100,000 rials.

Prisnivået er generelt ganske lavt for oss nordmenn i Iran. Transporten er som allerede nevnt svært billig, og prisen på overnatting er (utenom Teheran) også helt grei, avhengig av hvor fancy man ønsker å bo. Å spise middag eller lunsj ute betalte jeg rundt 30-100 kroner for på restauranter. Man kan også kjøpe brød hos bakeriene for bare 10,000 rials (2 kroner), eller kebab fra bodene for bare litt mer. Det er dermed lett å holde kostnadene nede om man ønsker. Det som ofte kan bli den største utgiften er inngangspengene til alle attraksjonene. De ligger nå ofte på 150,000 til 200,000 rials, hos alt fra den rosa moskeen i Shiraz til Persepolis, og alt i mellom.

Man finner ansiktet til Khomeini på det meste i Iran, også pengene

Kleskode

Særlig for kvinner kan også kleskoden i Iran være en utfordring. Hvor menn stort sett slipper unna med å bare unngå shorts, er det litt mer omfattende for kvinner. Det er faktisk lovpåfestet i Iran for kvinner å bruke hodesjal/hijab. Man må dessuten bruke klær som ikke er tettsittende, som dekker armer og bein og dessuten «skjuler» hoftene/baken.

Selv små jenter (fra en viss alder) er nødt til å bære hodesjal, som demonstrert av de disse småcreepy dukkene

Avhengig av hvor i landet man drar, kan man se litt forskjellige drakter og bekledning på de lokale. I de mer tradisjonelle og konservative byene går kvinnene kledd i sort fra topp til tå i lange, oftest chadorer (betyr «telt»). I de mer moderne byene går derimot mange av kvinnene langt mer vestlig kledd, og hodesjalet henger så vidt fast over håret. Det er med andre ord store variasjoner, og det kan være greit å følge normen til de ulike stedene man besøker.

Det er rart å venne seg til å gå kledd som et vandrende telt, og jeg synes det er helt vanvittig at en stat kan gjøre det ulovlig for mennesker å gå kledd slik de selv vil. Da jeg gikk på flyet for hjemreise etter de to ukene i landet, forsvant hijabene nesten unisont fra omtrent alle kvinnene på flyet idet flydørene ble lukket. Det var nok flere som var lettet av å kjenne på friheten vi selv ofte tar for gitt.

En hyggelig gjeng kvinner jeg møtte i Esfahan, som ønsket å øve på engelsken sin, demonstrerer hvordan lokale kvinner kler seg

Sikkerhet

Til tross for inntrykket man får av Iran i media, er landet langt tryggere enn hva man kanskje tror, spesielt om du følger reglene til det islamske regimet. Sjansen for å bli utsatt for kriminelle handlinger er svært lav i Iran. På en annen side er det dessverre en sjanse for naturkatastrofer. Både før, og rett etter reisen min, rammet store jordskjelv landet både i øst og vest. I det ene av dem mistet hundrevis livet, og et par tusen ble skadet. Små og store jordskjelv skjer med jevne mellomrom.

Den største dagligdagse faren man kommer over er nok trafikken. Iran joiner nok listen over de fem verste landene jeg har besøkt når det gjelder trafikk (sammen med blant annet India, Georgia og Vietnam). Å gå over gaten kan føles som å gi seg selv en dødsdom, og fotgjengerovergangene er bare en falsk trygghet. Det er ingen som vil stoppe for deg uansett. Dersom du skal over gaten, er det beste du kan gjøre å vente til det blir litt færre biler på veien, og deretter sakte, men sikkert gå i sikksakk mellom bilene til du kommer deg over. Vent gjerne på en eller flere lokale, og følg deres eksempel.

Tett mellom bilene i Tabriz

Å reise alene som kvinne

Jeg må ærlig innrømme at Iran føltes litt mer utfordrende å reise rundt i alene som kvinne, enn mange av de andre landene jeg har besøkt. Iran er likevel et trygt land, og de første dagene var selvtilliten var på topp og jeg følte meg trygg på egenhånd, selv om jeg ble stirret i senk med nysgjerrige blikk nesten overalt.

Mennene som forsiktig prøvde seg, gav seg fort når de fikk et nei til svar. I Yazd hadde jeg derimot en ubehagelig opplevelse på gaten, som gjorde at selvtilliten falt noen hakk, og jeg ble mer mistenksom og usikker resten av turen. En yngre type kom opp til meg på gaten i et ganske så forlatt område. Han begynte å ta på meg, si slibrige ting og oppføre seg på en svært ubehagelig måte. Jeg ba han slutte, men han bare fortsatte og ble mer agressiv. Til slutt måtte jeg brøle til han og slå til han for at han skulle gi seg. Da jeg fikk han litt på avstand kom jeg meg fort til nærmeste hovedgate, hvor det var andre mennesker og pulsen kunne senke seg igjen.

Som kvinne har man egne innganger i moskeer og skrin, egne sitteplasser på lokale busser og metroen, og kommer lett i kontakt med lokale kvinner

Det var en ekkel opplevelse, men det var også den eneste ubehagelige opplevelsen jeg hadde i landet. Stort sett alle de andre jeg møtte, av begge kjønn, var svært hyggelige, varme og gjestfrie. Lokale stoppet meg på gata for å spørre hvor jeg var fra, og var svært hyggelige å prate med. Å reise rundt var enkelt, og alle ville hjelpe til. I alle byene jeg besøkte, traff jeg andre reisende som jeg blant annet spiste med eller dro på utflukter med, og et par av dem var kvinner som også reiste alene. Alle hadde stort sett positive erfaringer, og følte seg respekterte.

Jeg vil ikke fraråde noen å reise til Iran alene, til tross for min ubehagelige opplevelse. Slike ting kan de jo dessverre skje over store deler av verden, og man må bare ta de vanlige forholdsreglene som man vanligvis tar når man reiser, og være obs på sine omgivelser når man vandrer alene i folketomme områder.

Alene i Yazd

Nyttig å vite 

– Iran bruker samme type stikkontakt som Europa, så man trenger ikke ta med adapter.

– Toalettpapir er en sjeldenhet å komme over, så ta med ditt eget (men kast det i søppelbøtten, ikke i selve toalettet). De fleste offentlige toalettene er såkalte «squat toilets», så det er bare å venne seg til det med en gang.

– Mange vestlige nettsider og apper er sensurerte og blokkerte i Iran, som Facebook, Snapchat, nyhetssider osv. Instagram er et av unntakene. Hvis du vil bruke disse må du laste ned en VPN før du reiser inn i landet. Jeg brukte «Turbo VPN», og den funket fint. Jeg hadde også et par andre i reserve, sånn i tilfelle.

– Wifi i Iran er ofte tregt, og av og til vanskelig å finne. Derfor kjøpte jeg meg et lokalt sim-kort med data på flyplassen da jeg landet. Dette kostet 12 euro for 3 GB inkl og jeg fikk hjelp til å ta det i bruk. Veldig kjekt å ha! Bruker man opp datamengden, kan man fylle på kortet ved å dra innom en telefonbutikk.

Pass på at du ikke drar til bazaarene på fredager, når de er stengt

– Iran har en spesiell type etikette som heter taroof, og kan være noe vanskelig å forklare. Det er på en måte en ekstrem form for høflighet, hvor begge parter forsøker å vise hvor gjestfri og ydmyk de er. For eksempel kan en taxisjåfør fortelle deg at du ikke trenger betale for turen, fordi du er hans gjest, eller at du blir tilbydd mat eller andre tjenester gratis. Men du skal jo selvsagt betale for dette. Derfor er ballen nå i din banehalvdel, og du må begynne å insisitere på at selvfølgelig skal du betale for tjenestene/varene dine. Dette kan gå på rundgang flere ganger, men hvis den andre parten fortsatt insisterer etter tre ganger, kan man regne henvendelsen som genuin. Det er forvirrende, og merkelig, men man må bare forsøke å tenke fornuftig gjennom det hele. Dersom man ikke har satt seg inn i taroof før man reiser til Iran, kan det bli et flaut møte med kulturen hvis man ikke vet hvordan man skal respondere.

– Fredag er muslimenes helligdag, og da er det meste stengt (inkl. bankene, bazaarene, enkelte attraksjoner osv).

– Det kan være praktisk å lære seg litt farsi før man ankommer, og hvertfall å kunne lese de ulike tallene fra 1 til 10. Selv om mange kan engelsk, er det også de som ikke kan det.

– Alkohol er forbudt i Iran, så bare glem å handle på taxfree før du ankommer landet.

– Er du kvinne, så pakk skjerfet i håndbagasjen, for det må være på hodet ditt før du går av flyet i Iran.

Storslagent i Esfahan

Andre reisebloggere om Iran

Jeg brukte mye tid på å søke informasjon før jeg dro, blant annet fra andre reisebloggere. Fra følgende skandinaviske reisebloggere fant jeg mye bra informasjon og inspirasjon, og tips til reisen.

I All Verden, Ladies Abroad, Johnnybajdzjan, Danish Adventurer og Two Danes on Tour

Monumentene er også vakre når de lyses opp om kvelden

Er det noe annet du lurer på når det gjelder å reise i Iran? Kunne du tenke deg en tur dit selv?

Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

26 Comments
  1. Kære Renate
    Hvor dejligt at læse, at du havde en lige så fantastisk tur til Iran som os. Det er virkelig et magisk land at rejse i med så mange muligheder og steder at besøge.
    Og tusind tak for at linke til vores blog. Det er vi utrolig glade og beærede over.
    Glade rejsehilsner
    Rasmus og Anne Marie
    Two Danes On Tour

  2. Så utrolig fin reiseguide Renate! Iran er en av mine beste reiseopplevelser, og jeg har veldig lyst tilbake for å se mer av landet. Takk for herlig inspirasjon!

  3. Sikke en spændende og dejlig rejseguide til et land som endnu ikke er så besøgt. Skønt at du giver indsigt i dette land og sikke nogle oplevelser du har haft. Godt at en dårlig oplevelse ikke slog dig ud. Meget inspirerende indlæg med dejlige billeder, det vækker bestemt rejselysten – tak for det 🙂

    /Annette

  4. Hei, Renate

    Her var mye nyttig informasjon!

    Jeg har selv veldig lyst å reise til Iran og fulgte deg underveis på snap/insta – veldig moro og inspirerende.

    Det var en veldig kjip opplevelse du hadde, og det er jammen bra det gikk godt. Leit at hendelsen (naturlig nok) la en demper på resten av reisen.

    Takk for at du deler dine erfaringer.
    Hilsen Mette

    1. Hei Mette! Takk for det! Ja, slike hendelser vil man jo helst unngå. Men det er dessverre ikke alltid det lar seg gjøre selv om man tar sine forholdsregler. Heldigvis ble turen fin likevel, den. 🙂

  5. Iran er virkelig også kommet på min radar de sidste par år! Jeg er dog ked af at høre om din dårlige oplevelse og kan godt forstå, at din selvtillid fik et slag! Øv altså! Desværre er der nogen gange enkelte personer, som formår at ødelægge det lidt, men godt, at han ikke fik lov til at ødelægge hele din tur, som trods alt lyder til at have været fantastisk! 😀

  6. Inspirerande bilder och väldigt bra information! Vi har länge varit nyfikna på Iran och om det blir aktuellt kommer jag komma hit och läsa igen. Har dock hört att vår blogg är spärrad i Iran, så jag vet inte hur vi ska lyckas blogga när vi är där … 😉

  7. Flott reiseguide, med gode forklaringer! Og tusen takk for linken! 🙂

    Så ekkelt å høre om den pågående mannen i Yazd. Det er jo dessverre noe som kunne skjedd nesten hvor som helst i verden. Huff. Heldigvis gikk det bra.

    1. Bare hyggelig. 🙂 Og tusen takk!

      Ja, dessverre er det noe man som kvinne kan komme borti over store deler av verden. Jeg synes det er tragisk at det skal være slik, men får bare håpe kvinnesynet hos enkelte (land og mennesker) bedrer seg med årene.

  8. Fantastisk lesing! Hadde tenkt å spørre om dine erfaringer med Minsk, men så dukket Iran opp!
    Har nemlig Iran på ønskelisten, om ikke helt øverst.
    Men dette ga mersmak! Hvis noen sier jeg er dum, gal, suicidal etc som tenker på Iran,
    Så henviser jeg bare til din flotte artikkel 🙂

    1. Tusen takk. 😀 Så herlig at du også tenker deg dit! Man er på ingen måter gal eller suicidal for å drømme om en reise til Iran, hehe. 😉 Landet var overraskende lett å reise rundt i, og det man hører om gjestfriheten er også helt sant. De fleste går mann av huse for å sørge for at du får et flott opphold i landet deres. 😀 Minsk var forresten også en gledelig overraskelse! Innlegg kommer på nyåret. 🙂

  9. Mange år siden jeg ønsket å dra til Iran for første gang, men da brant jeg meg på å booke billett i februar, uten tanke på at det blir både kaldt, snørikt og folketomt i en del av turistområdene på denne tiden av året … Når på året dro du på tur, og hva synes du er den beste tiden å reise på? Har hørt fra mange at sommeren i Iran kan være helt vilt varmt, så antar typisk vår og høst er gode sesonger.

    1. Heisann! Ja, februar er kanskje ikke den beste måneden akkurat. Selv dro jeg i november, og det var helt på tampen av sesongen. De fleste turiststedene hadde jeg for meg selv. Jeg ville nok reist på våren eller høsten nesten gang også. Sommeren, er som du har hørt, ufattelig varm. Spesielt for oss kvinner som er nødt til å dekke oss til, er sommeren en fin tid å holde seg vekk fra landet på. Sjekk ut oktober eller april, f.eks. I mars feirer landet iransk nyttår i et par uker, som sikkert er gøy å få med seg, men mye er stengt i denne perioden, og både hotell og transportmiddel ofte fullbooket.

    2. Åh, skjønner. Iran på den tiden av året er nok ikke det helt store. Jeg reiste selv i november, og det føles ut som det var på tampen av turistsesongen. Mange steder var jeg nesten helt alene. Jeg vil nok si at høst og vår er den beste tiden, så absolutt. En ting å huske er derimot at landet feirer nyttår to uker i mars, og i den perioden vil alt være dyrere og det meste av transportmidler og hoteller er gjerne utsolgt.

  10. Så hyggelig å lese om din reise til Iran. Jeg opplevde også et veldig trygt og gjestfritt land på min tur til den kurdiske delen av Iran for 15 år siden. Jeg følte nok at kurderne var mer vestlige enn f.eks tyrkerne. Jeg kom inn i Iran via Van i Tyrkia som første vestlige (tollerens påstand) ved en øde grenseovergang oppi fjellene. Må si at som kvinne følte jeg meg veldig trygg i Iran. Synd med din negative opplevelse. Det er alltid noen utskudd uansett hvor i verden du er. Har flere land på reiselivstjenester men ønsker å besøke Teheran en gang også.

    1. Tusen takk for det Maria! Og beklager virkelig så sent svar. Spennende å høre hvordan du opplevde landet for 15 år siden. Selv kunne jeg virkelig tenke meg å utforske de vestlige områdene av landet. Så det blir nok flere reiser til Iran, vil jeg tro. 🙂 Håper du kommer deg tilbake dit du også!

Leave a Reply

Your email address will not be published.

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Om Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

Spørsmål? Send meg en e-post: rea_sand@yahoo.no

Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic