Cinque Terre består av fem små billedskjønne landsbyer som klamrer seg til fjellsiden på vestkysten av Italia. Monterosso al Mare, Vernazza, Corniglia, Manarola og Riomaggiore.
Smak på de navnene da! Det er som de ruller av tungen som en søt symfoni. Hos meg dukker det opp bilder om regnbuefargede hus med vinduslemmer og små balkonger, katter som viser deg veien gjennom trange smug, varm pannacotta og iskald prosecco, solslikket hud og den friske smaken av solmodne tomater. Åh..
De fleste forbinder Cinque Terre med vandring, og mange bruker 5 dager på å gå mellom de fem landsbyene. Selv om man er på vandreferie er det likevel ikke snakk om timesvis med vandring hver dag. Hele traseen mellom Monterosso og Riomaggiore er bare 12 km! På disse stiene har folk gått i hundrevis av år, langs hele kysten – fra landsby til landsby – før jernbanen åpnet i 1874, og gjorde livet mye lettere for mange.
Jeg tenker bare bruke en dag på vandringen, og starter ferden min lengst nord i Cinque Terre, i Monterosso, hvor jeg bor. Den største byen av de fem, men på ingen måte stor. Her befinner de solhungrige seg, der de ligger spredt ut langs stranden på fargerike håndduker og solsenger, med parasoller tronende over seg. De skjønner hvordan det fungerer i varmen. Beina mine er likevel altfor rastløse til at jeg klarer å legge meg ned. I dag skal det gåes, tropehete eller ei! Jeg kjøper med meg litt fersk focaccia fra bakeren like ved, og setter avsted.
Først går jeg langs kysten, før jeg vinker farvel til Monterosso bak meg, og begynner på trappene opp i høyden mellom vinranker og sitrustrær. Det virker som trappene fortsetter opp til himmelen. Jeg går og går. Det virker som de ingen ende har. Varmen er intens.
På toppen flater det derimot ut, og jeg går på smale stier i et landskap med variert vegetasjon. Jeg krysser en liten steinbro, og passerer et bord med mange katter liggende på. De virker helt utmattede i varmen. Utsikten ned mot den liguriske kysten er imponerende! Hvite klipper stupper ned i det turkise havet. Stien min beveger seg også nedover nå. I disen lenger sør, ser jeg konturen av Vernazza dukke opp.
Selv om det bare er 3,5 km mellom Monterosso og Vernazza tar det likevel nesten 1,5 time å komme fram. Alt går saktere i varmen, og fotoapparatet blir hyppig brukt. Et nytt fotomotiv dukker opp etter hver eneste sving, og jeg bekymrer meg mer for batteriet på kameraet enn om jeg har nok vann å drikke.
Plutselig er jeg nede i Vernazzas gater, og lar den italienske fortryllelsen ta meg. Makan for et vakkert sted! En rekke gule, røde og oransje bygninger med grønne vinduslemmer omringer den lille havnen, hvor små fiskebåter ligger å dupper. På torget foran havnen ligger en rekke små spisesteder, og jeg slår meg ned på en av de for å drikke litt ferskpresset appelsinjuice og spise focaccia med tomat, pesto og mozarella. Nam!
Det er derimot ikke tid for å slappe av altfor lenge, Corniglia, neste landsby, venter på meg. Også her beveger jeg meg på trapper i begynnelsen, opp og forbi Vernazza. Det høyeste punktet på stien er utsiktspunktet Punta Palma på 208 meter, og her strekker utsikten seg både nord og sørover. Jeg vandrer mellom olivenlunder, vinranker, åkrer og blomsterenger. På venstresiden strekker fjellene seg over meg, mens jeg hører bølgene slå mot klippene på høyresiden.
Det bratte, vanskelige landskapet er nettopp grunnen til at disse landsbyene ligger her. Monterosso ble dannet i 643 e.kr. av ligurianere som flyttet ned til kysten for å unnslippe barbarene. Riomaggiore, i andre enden, ble dannet av grekere som ville unnslippe de invaderende byzantinerne.
Dette området blir fortsatt invadert til den dag i dag. Av blant annet briter, amerikanere, skandinavere og asiatere, med sekker og gåstaver som sine våpen. Jeg treffer alle mulige forskjellige folk på min vandring, i all slags sko og klær. Alt fra kjole og flipflops til shorts, hatt og trekkingsko. Folkene selv er like varierte som skoene og klærne de bærer. Store, små, gamle, unge, bleike, brune, tykke, turister, lokale og så videre. Alderen varierer fra barn i 5 årsalderen til ei dame på sikkert 85 år med brukket arm.
Strekken mellom Vernazza og Corniglia er på 4 km, og tar mellom 1-2 timer. Det som slår meg da jeg ser Corniglia, er at den ikke ligger nede ved havet som de andre byene, men oppe på en klippe ca. 100 meter over havnivå. Dette er også den minste av de fem byene, og smugene mellom husene er både trange og koselige. Jeg finner fram til en gelateria, og kjøper meg en honning- og sitrongelato. Perfekt avkjølning i varmen.
Her stopper også ferden min i dag. Stiene mellom Corniglia, Manarola og Riomaggiore er fremdeles stengte etter å ha blitt herjet av jordras de siste årene. Store mengder regn får den porøse fjellsiden til å skli ut, med katastrofale følger. I 2011 tok et stort jordras nesten landsbyen Vernazza med seg, og drepte samtidig 9 mennesker. Erosjon er et stort problem for dette rasutsatte området.
Lokalbåten tar meg derfor videre til de andre to byene, Manarola og Riomaggiore, dagen etterpå. I begge landsbyene ser det ut som de pastellfargede husene er bygget oppå hverandre. Jeg ser hundrevis av vinduer, alle med grønne vinduslemmer, men ingen dører. I Manarola stuper den lokale ungdommen fra klippene i havnen, mens turistene som venter på båten videre fascinert følger med.
Riomaggiore består av en lang smal «gate» som strekker seg fra havnen og opp igjennom byen, men fargerike hus på hver side. Jeg setter meg på en restaurant nede ved havnen og bestiller ligurisk pasta med ansjos – en lokal spesialitet. Turisttrafikken roer seg hver kveld, da dagsturistene forlater området, og det er igjen mulig å kjenne på den italienske romantikken.
Solen er på vei ned, og jeg går opp til utsiktspunktet ovenfor havnen for å ta farvel med dagen. Det ser ut som dette er the place to be når det gjelder solnedganger i Cinque Terre. Den store røde skiven beveger seg sakte, men sikkert ned i horisonten. I det solen går ned ser jeg lysene til Monterosso i det fjerne. Det signaliserer vel at det er tid for at toget skal ta meg hjem.
Fakta om Cinque Terre
Den letteste måten å komme seg dit er å ta direktefly til Pisa eller Milano, med f.eks. Norwegian, og deretter ta toget til La Spezia, hvor lokaltoget med sine hyppige avganger tar deg videre til de fem landsbyene. Fra Pisa tar det litt over 1 time dit med tog, og fra Milano 2-3 timer. Bil kan være litt upraktisk da veiene mellom landsbyene er smale, og parkeringsplassene svært få.
På sommerhalvåret går det også en lokalbåt mellom de fem byene (og La Spezia), som anbefales. Kanskje ikke for de som lett blir båtsyk, da sjøen kan være litt lunefull iblant.
Den beste årstiden å dra på er våren eller høsten. Det er en fordel å slippe å vandre i sommerheten, og man slipper unna turistene som har ferierer der i juli/august.
Det er ikke gratis å vandre i nasjonalparken Cinque Terre som landsbyene befinner seg i. Det koster 7.50 euro for et dagskort for voksne, og 14,5 euro for et todagerskort. Se oppdaterte priser HER. Det finnes også kort som har fri bruk av tog inkludert. Langs stien befinner det seg diverse check points, hvor de sjekker om du har betalt eller ikke.
Et av de stedene jeg tenker jeg skal til, men så blir det noe annet i stedet. Men én dag… :). Nydelige bilder fra et vakkert område. Et spørsmål: Hvordan ordnet du overnatting? Dette området må bare besøkes.
Anbefales! Det er så vakkert der at man vet ikke helt hvor man skal gjøre av seg, haha. Jeg bestilte overnatting på forhånd. Det er ganske dyrt der i området, spesielt når man reiser alene slik jeg gjorde. Jeg endte opp i Monterosso siden det var billigst der, bodde i et lite gjestehus og betalte bare 800 kr for et lite rom i tre netter.
Hei 🙂 Hvor var det du bodde når du var i monterosso al mare?
Hei Cecilie! A Vigna du Raffa eller noe lignende tror jeg stedet het. Et lite gjestehus med to rom (et dobbelt og et enkelt), samt en litt større leilighet til leie. Koselig sted og hyggelig eier!
Åh, jeg elsker Cinque Terre og skal så absolutt tilbake en vakker dag for vandring mellom byene. Har kun fått besøkt Monterosso i noen døgn. Men nok til at det smaker av gjentagelse 🙂
Da burde du nok ta turen tilbake, ja! Ønsker å dra tilbake selv, hehe, eller kanskje til andre lignende byer langs vestkysten av Italia. Så utrolig mange flotte perler å velge mellom!
Hei 🙂
Vet du om det er mulig å overnatte i telt underveis på denne vandreturen? Tenker og bruke kanskje 2-3 dager på å gå, og finne steder underveis som kan egne seg for overnatting i telt.
Hei! Spennende ide! 🙂 For å være helt ærlig tror jeg derimot det kanskje kan bli vanskelig. Cinque Terre er en nasjonalpark, og det er ikke lov å slå opp camp der. Dessuten er terrenget veldig bratt, og det er i grunn ikke så mange steder man kan sette opp et telt uansett. Jeg tror derimot det finnes campingplasser litt utenfor selve landsbyene, så det må i så fall bli telting der. 🙂 Synd at ikke flere land opererer med allemannsrettet slik Skandinavia gjør!
Ser helt fantastisk ut! Kan jeg spørre deg om hvordan du la opp turen? Gikk du en hel dag fra Monterosso til Corniglia og så båten fra Corniglia til Monterosso hvor du bodde under hele oppholdet? Var det vanskelig å finne frem? Ble veldig inspirert til å ta turen selv 🙂
Heisann! Så lyst at du ønsker ta turen selv 🙂 Anbefales! Men turiststrømmen blir større og større, og jeg synes å ha lest de skal sette opp et kvotesystem på hvor mange som kan besøke stedet i løpet av en periode/måned e.l. så sjekk det ut før du drar. Våren er nok den beste tiden å dra, mindre masser da og. Jepp, jeg gikk fra Monterosso til Corniglia, og tok så båten til både Manarola og Riomaggiore (og toget tilbake). Grunnen til at jeg ikke gikk hele veien var fordi de to siste strekkene var stengt pga ras. Men vil tro de er åpnet nå! Absolutt ikke vanskelig å finne fram 🙂
Planlegger tur dit i slutten av mars og drømmer meg bort i bildene dine 🙂 Sliter litt med å bestemme meg for hvilken av byene jeg har lyst til å bo i. Siden du nå har vært i alle, ville du fortsatt bodd i Monterosso, eller en av de andre byene?
Det høres herlig ut! Jeg slet med det samme før jeg dro, og endte i grunn opp i Monterosso fordi det var billigst der (det eneste stedet jeg fant et enkeltrom). Jeg hadde ikke særlig høye forventninger til Monterosso før jeg dro, men jeg likte meg overraskende godt i den lille byen. Jeg kunne sikkert bodd i alle de andre også (selv om de er mindre og dermed har litt mindre å finne på, spesielt på kveldstid), men i etterkant angrer jeg ikke på at jeg endte opp i Monterosso. 🙂
Slet for mye med valgets kvaler, så endte opp med en natt i Riomaggiore og siste natten i Monterosso siden vi fant ut det var mest praktisk for å få mest ut av dagen før vi må ta toget til Milano og fly hjem. Gleder meg! 🙂
Det høres jo ut som en god løsning! Riomaggiore var superromantisk (til og med navnet oser jo romantikk, hehe) og et fint sted å se solnedgangen. Jeg vil tro reisen blir helt fantastisk, og ønsker dere en riktig god tur. 😀