På tur til Trolltunga

Flere hundre meter over Ringedalsvannet i Hardanger stikker en steinhelle ut av den steile fjellsiden. Som en forsteinet tunge geiper den ertende ut mot omgivelsene og lokker mennesker fra hele verden inn. Hvor selve trollet har gjemt seg aner jeg ikke, men den avsidesliggende steinhellen som knapt var oppdaget for noen tiår siden, skal i år se hele 100,000 besøkende.

Turen til Trolltunga er ingen walk in the park akkurat. Her snakker vi overkant av 22 km fram og tilbake, og nærmere 1,000 høydemeter stigning. I følge de offisielle beregningene skal turen ta opptil 10-12 timer fra man forlater parkeringen til man er tilbake. Den svært populære turen til Prekestolen tar bare brøkdelen så lang tid og energi. Likevel stiger antallet besøkende på Trolltunga svært mye fra år til år. Det er kanskje ikke så rart. Trolltunga ble blant annet i 2012 kåret til et av de ti mest imponerende stedene i verden av Tripadvisor. Trolltunga geiper nå ut til hele verden, og alle lar seg friste av de spektakulære bildene derfra.

I takt med de besøkende stiger også antallet utrykninger fra redningssentralen. I fjor var det dessuten en tragisk hendelse hvor en jente falt i døden da hun skulle ut på selve tunga. Mange skjønner bare ikke hvor krevende turen faktisk er, spesielt i dårlig vær. På et slikt sted som dette snur dessuten været raskt. Både på godt og vondt.

Jeg er derfor både nervøs og spent når busstaxien henter meg kl. 06.10 for å ta meg til Skjeggedal hvor turen starter. Jeg våknet opp til regndråper på teltet, og så at tåken hang svært lavt i fjellene da jeg krøp ut av teltet mitt på Odda camping. Til tross for det dårlige været er bussen godt over halvfull når vi forlater Odda. Dessuten viser den overraskende svære parkeringsplassen ved startpunktet i Skjeggedal seg å være full når vi ankommer kl. 07.00. Hjelpes.

Når vi setter igang føles det litt ut som jeg er på gruppetur. Det er flere titalls mennesker foran meg, og bak. Vi setter et bein foran det andre og jobber oss oppover. Hele ruten er merket med kilometersskilt. Når vi når det første skiltet har vi allerede bevegd oss 400 meter opp. Flere har falt bak, andre har nærmest løpt forbi. Jeg synes det er best å gå jevnt og trutt og spare på kreftene.

IMG_9222

Enda litt lenger opp i høyden blir trærne færre og landskapet åpner seg. Flere hytter viser seg og vi krysser elv etter elv. Det slår meg hvor godt tilrettelagt stien er, med steintrapper og tau opp bakkene, steinheller og små bruer over elvene og klopper over myrene. Hadde det ikke vært så vått i marka etter regnet ville nok skoene vært helt rene fortsatt. Sherpaene fra Nepal har jobbet flittig og tilrettelagt bra for det stadig økende antallet gående.

Etter et par kilometer kommer neste bratte bakke. Menneskene kryr framover som fargerike maur i terrenget når jeg ser bak meg. Jeg kommer i snakk med et ungt par fra Kina som forteller at de har spart opp for å dra til Norge nettopp med Trolltunga i tankene. Det virker som de ikke er de eneste. Rundt meg hører jeg språk fra alle verdens hjørner.

IMG_9225

Jeg fortsetter å sette en fot foran den andre. Tenker at jeg skal ta en pause når jeg har gått fem kilometer, men fortsetter til jeg har gått seks. Terrenget er nå såpass lettgått at jeg fortsetter enda litt til. Tåken siger nedover. Nedenfor meg kommer Ringedalsvannet endelig til syne. Noen minutter senere kommer tåken og svelger synet i et grådig jafs.

IMG_9252

IMG_9236

Jeg går de siste kilometerne i en tykk tåkedis. Jeg ser stien framfor meg, men svært lite annet. Ofte dukker det opp skikkelser foran meg, som er på tur ned igjen. Uttrykkene veksler mellom store glis og trøtte blikk.

Tåken henger fortsatt lavt når jeg passerer det siste kilometersskiltet. Nå kjenner jeg at stegene blir noe tyngre. Men så skjer det noe. Tåken letter! Jeg ser flekker av blå himmel, fjell så langt øyet kan se og en hel flokk med fargerikt kledde mennesker foran meg. Jeg er framme!

IMG_9258

IMG_9261

IMG_9295

IMG_9264

IMG_9271

Det å endelig være framme er spektakulært på mange måter. Dessuten kanskje mer for enkelte enn andre. Det første jeg får se når jeg ankommer fjellsiden like ved selve tunga, er en mann som går ut på Trolltunga hvor det sitter en dame. Han tar henne i hendene, og jeg skjønner at de kjenner hverandre. Hun reiser seg opp, og samtidig setter han seg ned på kne. Deretter tar hun seg for munnen, stopper opp, og kaster seg rundt halsen på han. Et frieri! Vi setter i å klappe alle sammen til det nærmest vibrerer i fjellet.

IMG_9275

Til tross for alle menneskene er atmosfæren lett. Alle er glade og fornøyde over å ha kommet fram. Jeg kommer igjen i snakk med paret fra Kina, som ankom litt etter meg, og spør om turen og målet levde opp til forventningene.

– Åja! Sier de begge i kor og ler.

– Synes dere ikke den store folkemengden ødelegger opplevelsen litt? Legger jeg til.

– Nei, overhodet ikke. Dette er jo ikke så mange mennesker? Svarer de noe forvirret.

Jeg ser rundt meg, og anslår at vi er i alle fall rundt 100 mennesker på platået rundt Trolltunga akkurat nå. Enkelte har allerede gått ned, men mange, mange fler er enda på vei opp. Trolltunga er absolutt ikke stedet for de som ønsker å vandre rundt alene i Norges frie natur. Det er med andre ord interessant hvor forskjellig vi opplever stedet.

Trolltunga - behind the scenes (dessuten står det hvertfall femti mennesker til lenger til høyre)
Trolltunga – behind the scenes (dessuten står det hvertfall femti mennesker til lenger til høyre)

På vei ned merker jeg at strømmen av turgåere som kommer i mot ikke minker noe særlig. Det er anbefalt at dersom man ikke har nådd fire-kilometersskiltet innen kl. 13.00, er man nødt til å snu. Man vil ikke komme seg fram og tilbake før det er mørkt. Har man med seg campingutstyr og planlegger å overnatte ute i naturen er det en annen sak, men jeg møter lettkledde turister uten hverken varme klær, sekk på ryggen eller gode sko. Rekker de fram til Trolltunga, vil det være langt på kveld før de er nede igjen.

Til tross for iherdige forsøk fra lokale myndigheter og Røde Kors på å skape oppmerksomhet rundt vanskelighetsgraden på turen, er det fortsatt mennesker som møter opp fullstendig uforberedt med små bysko, null varme eller vanntette klær eller proviant. For den vanlige fjellvante nordmann vil ikke turen til Trolltunga være noe problem, for utenlandske turister som har hatt seg blende såpass av spektakulære bilder av Trolltunga at de ikke har fått med seg hva turen faktisk krever, er saken en annen.

IMG_9322

IMG_9324

Knærne dirrer når jeg endelig kommer meg ned den siste bakken til parkeringsplassen, men tærne blir glade når de endelig får befridd seg fra de gjørmete skoene og luftet seg litt. Etter et par timers venting på taxibussen tilbake til Odda, ankommer den endelig, og jeg får plass langt framme på den stappfulle bussen. En som står aller fremst snakker litt med bussjåføren, ser med store øyne rundt seg på alle turgåerne og spør hvordan det hele startet.

– Nei, det var en fyr som var der oppe og la ut et bilde på internett. Så var det i grunn gjort, sier bussjåføren.

Enkelt og greit.

Til tross for dårlig vær, kø, tåke og gjørme, er det vanskelig å ikke la seg lokke av det spektakulære synet av Trolltunga som nærmest svever 700 meter over Ringedalsvannet. Stedet kommer nok bare til å vokse i populæritet i årene som kommer, og så får vi bare håpe at de som ønsker å ta turen i fremtiden skjønner hva den innebærer og krever.

IMG_9307

Praktisk informasjon om Trolltunga

Trolltunga ligger i Skjeggedal, ved Tyssedal utenfor Odda. Den nærmeste store byen til Odda er Bergen, som ligger et par timers kjøring vestover. Hit kan man ta buss kombinert med ferge, dersom man ikke har bil tilgjengelig. Det er også mulig å ta buss (Haukeliekspressen med ett bytte) til Odda fra Oslo, slik jeg gjorde. Den tar rundt 5-6 timer.

Dersom man ikke skal campe i villmarken, finnes de fleste overnattingsmulighetene i Odda. Alt fra hotell til gjestehus. Jeg teltet på Odda camping, som ligger ca. 2 kilometer fra selve sentrum. Der var det fullt til tross for det dårlige været. Det er ingen tvil om at turen til Trolltunga har blitt svært populær. Dersom du ønsker å overnatte innendørs er du nødt å bestille rom i god tid.

Hvis man har egen bil kan man kjøre til Skjeggedal og parkere der, noe som koster 100-200 kr. Dersom man ikke ønsker eller kan kjøre selv, så har Odda taxi skyss til startpunktet til Trolltunga fra flere steder i Odda hver morgen kl. 06.10 og 07.10 om sommeren. Returen går kl. 19.00 og 20.00. Det koster 100,- én vei per person.

Turen er på 22 km tur retur, 900 høydemeter forskjell og man beregner mellom 8-12 timer totalt for turen inkludert pauser. Været kan snu raskt, så ta med passende og varme nok klær. Det blir fort kaldt i tåka! Ta også med nok mat. Drikkevann finnes rikelig av underveis.

Da gjenstår det vel bare å si god tur!

PS: Regn forresten med å stå i kø ganske lenge der oppe dersom du vil ut på selve Trolltunga (og bli tatt bilde av). Til tross for det lite lovende været var køen på over én time (!) når jeg var der oppe, og køen ble ikke akkurat mindre ettersom flere av turgåerne ankom.

Har du vært på Trolltunga selv, eller ønsker du kanskje å ta turen?

Den sjarmerende lille byen Odda
Den sjarmerende lille byen Odda

 




Renate

Reisegal nordlending med bøttevis av eventyrlyst.

16 Comments
  1. Trolltunga har stått på lista mi lenge…, men jeg har et stort ønske om å gå den utenfor sesong. Jeg gikk Romsdalseggen midt på sommeren en strålende solskinnsdag. Og jeg var heller ikke alene for å si det sånn! Jammen var du heldig med været når du nådde frem. Flotte bilder av vakker natur!

    1. Skjønner veldig godt at du har lyst til å gå turen utenfor sesong! Vil tro det kanskje er andre boller da enn i begynnelsen av august, for å si det slik. Ja, noen ganger er det greit å ha flaks! Hadde jeg kommet fra men time tidligere ville jeg neppe sett noenting. 🙂 Takk!

  2. Det ser jo helt fantastisk ut! Jeg er dessverre ikke sånn himla god på å takle høyde, så jeg tror nok ikke at jeg noensinne kommer til å våge meg ut på kanten…

    1. Skjønner hva du mener! Trolltunga var derimot en del bredere enn hva jeg hadde sett for meg, slik at så lenge man står midt utpå føles det ikke som man kan falle utfor hvert øyeblikk. Men jeg klarer fortsatt ikke å skjønne at enkelte får seg til å sitte heeeeelt utpå kanten!

  3. Jeg har Trolltunga på lista over steder jeg vil besøke, men tror kanskje jeg vil sørge for å være i litt bedre form enn jeg er nå først ihvertfall. Og all ære til Røde Kors som stadig er oppe og må hjelpe noen ned igjen/ behandle skader 🙂

    1. Ikke sant, all ære til Røde Kors! Bare synd at det er så mange «unødvendige» situasjoner de må ordne opp i. Hadde bare folk tatt ansvar for seg selv, utstyret sitt og sine begrensninger, hadde de helt sikkert kommet seg trygt ned selv. Håper du får tatt turen selv, den anbefales virkelig! 🙂

  4. Hei, Renate
    Så mange flotte bilder!

    Har gått både Preikestolen og til Kjeragbolten, og mangler nå Trolltunga for å ha tatt triangelet i vest 😉

    Preikestolen er som du sier, langt kortere tur. Men fantastisk utsikt også der. På Kjeragbolten vet jeg det er flott utsikt, men den så vi ikke noe til da vi kom frem – tåka lå tykk på toppen.

    1. Tusen takk, Mette! Hehe, ja selv mangler jeg turen til Kjeragbolten. 😉 Kanskje til neste år? Får håpe jeg blir heldigere med været enn du var. Synd når tåka kommer og gjemmer utsikten fra oss.

  5. All ære til de frivillige som hjelper uforberedte eller uheldige turister – jeg kan ikke skjønne hvordan de skal kunne håndtere større mengder besøkende enn i dag. Det har jo vært ganske mange artikler om utfordringene ved Trolltunga-turismen i sommer, og kapasiteten til de frivillige virker temmelig sprengt allerede.

    Jeg kunne tenke meg å overnatte i telt i nærheten av Trolltunga for å få muligheten til å se stedet med litt færre folk enn på dagtid. Så får tiden vise om det blir noe av 🙂 Morsomt at kineserne ikke syntes det var så mange folk der, haha!

    1. Fullstendig enig med deg. Jeg synes jeg nesten har lest om nye redningsaksjoner hver eneste dag i sommer, og i takt med at mengden besøkende øker vil jo redningsaksjonene også bli fler. Vet ikke helt hvordan man skal få de besøkende til å skjønne at dette faktisk er en ganske krevende fjelltur som stiller en del krav både til deres fysiske form og ikke minst klærne og utstyret de har (burde ha) med seg…

      Å overnatte der i telt høres kjempeflott ut! Jeg møtte mange med telt på ryggen, og ikke minst mange telt som fortsatt stod oppe både i nærheten av selve Trolltunga og spesielt langs stien på vei opp. Så å få området alene tviler jeg på er spesielt sannsynlig i høysesongen, nesten uansett på døgnet, men man vil i det minste møte langt fra like mange folk som på dagtid. Og kanskje få bilder ute på Trolltunga uten å møtte stå timesvis i kø. :p Kan også tenke meg at solnedgangen derfra kan være temmelig vakker!

  6. Å gud kor glad eg er for at eg har vært der! Eg var det vel for 15 år siden, og då var det ikkje mange folk rundtom som visste om den. Hadde ein fantyastisk tur, til tross for at eg ikkje var passert 10 år ein gang. Så det gav inntrykk å henge med beina utpå der ?
    No kan det jo nesten ikkje være kjekt ein gang.. Trist! Og ikkje minst trist at turistar ikkje klarer å ta været, og råd i fra erfarne folk, på alvor.. Burde stått nåken som nekta folk å gå opp om dei ikkje var riktig skodd og slikt.

    1. Det skjønner jeg veldig godt! Det må ha vært en fullstendig annerledes opplevelse å ta turen til Trolltunga før den ble så populær som den er nå. Selv liker jeg vanligvis ikke å gå i kø i naturen, men ønsket om å se Trolltunga gjorde at jeg likevel dro. Jeg hadde en fin opplevelse, men jeg var også forberedt på turen – slik svært mange som går dit dessverre ikke er. Det er nesten tragisk hva de utsetter seg selv, ofte barna sine og redningsmannskapet for. Som du sier, skulle det nesten vært noen som stod og forhindret de som ikke var kledd nok, eller ikke hadde med seg nok proviant, til å gå.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.