Pressereise/sponset opphold

Ordet øyhopping forbinder vi gjerne med øyene i Hellas eller Karibien. Men det er vel så flott å øyhoppe i den svenske skjærgården, spesielt utenfor Gøteborg. Så pakk fikakorgen, hopp på sykkelen og ta fergen til øyene i Bohuslän.

Gøteborgs skjærgård er rik på mange måter. Her ligger det et tjuetalls bebodde øyer spredt fra nord til sør, med hvitmalte hus, frodige hager, salte svaberg og badebrygger – og deilige sjømatrestauranter. De fleste velger øyene i sør, som Styrsö og Vrångö, men jeg sitter på båten nordover med Jeanette (Reiseperler), Gudmund (King Goya), og Louise, Maria og Kajsa fra henholdsvis Visit Sweden, Göteborg & Co og Västsverige. Første stopp: Hönö.

Båten fra Stenpiren fergeterminal i Gøteborg tar bare én time, og underveis passerer vi en av byens nyere bydeler, samt Nya Älvsborg festning og flere skjær før vi passerer under broen mellom Fotö og Hönö.

Hönö er den største av de ti øyene her ute i den nordlige skjærgården i Öckerö kommune i Bohuslän, og også en av de mest populære. De nordlige øyene har omtrent 13,000 fastboende, og her ute finnes alt de trenger for å leve sine daglige liv. Men finner de ut at mangler de noe, er heldigvis ikke veien spesielt lang til fastlandet.

Vi stiger i havn på Hönö Klåva, som er sentrum på øya. Her ligger blant annet flere restauranter, ulike butikker, gjestehavn, et lite fiskemuseum – og til og med en skikkelig ljugebenk. Her leier vi sykler til allihopa, og trør avsted. Har man ikke egen båt, ses øyene best fra sykkelsetet.

Øyloffing på sykkel

Hönö henger fast med øyene Fotö, Öckerö og Hälsö med bro, og vi tar oss dermed raskt og effektivt fra den ene øya til den andre. Selv om det er lenge siden jeg har sittet på en sykkel, er det langt fra vanskelig å forsere det flate landskapet.

Vi passerer hvitmalte hus, røde stugor og kirker i alle former og farger. Hager fulle av frodige roser og peoner. En lokal hembygdsgård hvor de lokale samles til årets store begivenheter, og båter som ligger å dupper til kai. Selv om det finnes godt med både veier og biler på øyene, ser det ut som mange av de lokale også foretrekker sykkelen.

Vi stopper innom hos Evas på Hälsö og henter en fikakurv full av hallongrottor, kaffe og kanelboller før vi sykler videre. Båter dupper til kai, og barn vi møter forteller at de gleder seg til å tilbringe sommeren her på øya med å bade.

For å komme oss fra Burö og over til den siste øya er vi nødt til å begi oss ut på havet igjen. Fergen Ulrika tar oss, noen andre syklister og et par biler, over til Källö-Knippla på bare noen minutter. Denne lille øya med det søte navnet, byr på det lille ekstra når det gjelder skjærgårdsidyll. Husene er hvitere, gatene smalere og det føles på mange måter ut som vi har havnet hos Tjorven og Båtsman på Saltkråkan.

Vi sykler forbi falunrøde sjøboder, frodige blomsterkasser, folk som soler seg på brygger – og stopper ved den trivelig badeplassen Tranbärsviken på østsiden av øya. Til tross for det varme, fine været er vi nesten alene her. Bare en kvinne, et par tenåringsjenter og en familie med en badeglad hund nyter finværet og omgivelsene – og tester badetemperaturen sammen med oss.

Mat og blomster på Lilling Cottage

På kvelden hopper vi tilbake på sykkelen for å besøke Lilling Cottage. Dette er en familiebedrift beliggende ved havnen i Hönö Klåva. I tillegg til en flott restaurant finnes det også en interiør- og blomsterbutikk her. Det var nettopp blomsterbutikk stedet startet som for 25 år siden, men når flere familiemedlemmer med tiden kom til, utviklet også stedet seg.

Vakre blomster og interiør hos Lilling Cottage

Maten er sesongbasert og det meste er kortreist. Vi setter oss ute og de fleste av oss bestiller matjesild. En deilig lokal rett servert med nypotet, eple, gressløk, brunet smør, steinbitsrogn og sitronkrem. Vi får også anbefalt deres flere ulike pizza, alle med surdeigsbunn. Lilling Cottage får dessuten lokalprodusert sitt eget øl, men selv går jeg for et glass rosé denne kvelden.

Å sykle hjemover denne varme sommerkvelden byr på mye latter, og viser seg være en liten höjdare i seg selv.

… og ikke minst deilig mat!

Vinga, ytterst mot vest

For å utnytte øyhoppingen i Gøteborgs skjærgårds fulle potensiale, må vi ut på bøljane blå, kjenne solen på ansiktet og føle vinden i håret. Derfor får vi æren av å bli med Bo «Bosse» Johansson fra Hönö Båtturar og barnebarnet Harald ut på havet neste morgen. I hele 54 år har Bosse vært på havet, en arv han fikk hos faren. Han er ikke opprinnelig fra øyene selv, men traff en jente på Fotö på en av sine båtturer og bydde henne opp til dans. På Fotö danser de fortsatt.

Bosse forteller livlig historier om området på vei ut blant klipper og skjær. Grensen mellom Norge og Sverige gikk engang her, og den sørligste grensevarden stod på en av disse øyene. Her hadde også engelskmennene frihavn under handelsblokkaden Napoleon sørget for i 1810 til 12, og 32 krigsbåter lå i området for å passe på.

Øyriket viser deg dessuten å ha noen merkverdige tradisjoner, hvor man blant annet kjemper om å samle flest julegraner for å brenne til påske. De som har flest vinner, og kampen om grantrærne kan bli både voldsom og alvorlig. Politiet har flere ganger blitt koblet inn, og det sier litt på et øyrike hvor nærmeste politistasjon befinner seg i Gøteborg – og kriminalitet hører til sjeldenhetene.

Når vi nærmer oss Vinga passerer vi et skjær hvor det ligger en flokk seler og hviler seg i solen. På bergene rundt står skarv og tørker vingene i vinden, og måker ligger å dupper salig i vannet like ved. Deretter styrer Bo båten inn mot land.

Å ankomme Vinga er som å bevege seg inn i vise om skjærgårdsidyll. Den lille øya ligger lengst vest av øyene i Gøteborgs skjærgård. På det meste bodde det omtrent 50 stykker på dette forblåste stedet – og en av disse var den folkekjære forfatteren og visesangeren Evert Taube født i 1890. Han var sønnen til fyrmesteren på øya, og tilbrakte de første 15 årene av sitt liv her.

Like bortenfor fyrvokterboligen, Taubes barndomshjem som idag inneholder øyas museum, står Vingas fyrtårn. Det 29 meter høye tårnet fra 1890 er dekket av porfyritstein fra øya, og litt over 100 trappetrinn tar oss opp til en nydelig utsikt ut over Vinga, øyriket og storhavet utenfor.

«Tänk att få växa upp på Vinga. Saltstängt, utsatt och stormpiskat, men likval en idyll. Fastlandet och tryggheten utgör en horisont. Äventyret, frestelserna och världen den andra.»

Vi avslutter oppholdet på øya med rekesmørbrød og iskrem i havnen. Gjestehavnen viser seg å være et populært sted å samles for både svenske og utenlandske båtturister. På vei tilbake til Hönö passerer vi dessuten det populære badestedet Klättehamnen, hvor flere båter har lagt til i le for vinden for å nyte sommerdagen.

Tradisjonsrike Hönökakor

Man kan ikke besøke Hönö uten å teste ut den lokale spesialiteten hönökakor. Jeg hadde aldri hørt om dette brødet tidligere, men det er visstnok svært tradisjonsrikt for mange svensker. Det minner i utseende noe på polarbrød, men er mye større, og en del søtere i smak.

Opprinnelig ble brødet laget som proviant for fiskerne og bøndene på øyene, og man laget et hull i midten av det store, runde brødet for å kunne henge det opp på stenger. Der ble det hengende til man hadde spist det opp, selv om brødet hadde blitt både tørt og hardt.

I dag er situasjonen en litt annen. Man får kjøpt hönökakor i butikken, men det sies at brødene som bakes her på Hönö er av et helt annen kaliber. Vi gleder oss alle til å prøve.

Anneli på Havskatten har allerede laget den tradisjonsrike deigen og fordelt den i jevnstore emner. Nå gjenstår det for oss å kjevle de ut runde og flate i formen, og stikke emnene fulle av hull.

Deigen skal heve hele tre ganger, og mens vi venter på at den heves for tredje og siste gang, setter vi oss ute og koser oss med nystekte kanelboller laget av samme deig.

Deretter er det tid for å prøve seg på å steke brødene i den vedfyrte steinovnen. Ingen av oss har prøvd dette før, så brødene blir noe ujevne i både størrelse, tykkelse og farge, men det gjør ingenting. Det er få ting som smaker bedre enn nystekt, hjemmelaget brød uansett.

Kasta loss med Kastor

Neste morgen blir vi tatt i mot av skipper Lasse fra Kastor Båtturer. Båten bærer navnet Kastor, og er nesten 60 år gammel. Den så livets lys i 1962, og har siden tøffet rundt på havet på jakt etter det havet kan by på. Først med hans morfar, nå med han selv. I dag er det krabbe vi er på jakt etter.

Mens båten starter sin dunkende motor og tar oss ut av havnen, kler vi på oss oljehyret. Er vi på fisketur, så er vi på fisketur. Også i dag passerer vi skjær fulle av sel, før vi ankommer teinene som skal dras opp. Spente venter vi når Lasse drar opp først den ene teinen, og så den andre. Det viser seg fort å være nok av krabbe å ta av.

Med kassen full av krabbe, skåles det i Gammel Dansk. For hell og fiskelykke på havet, er det ingen andre drikker som gjelder.

I likhet med Nord-Norge hvor jeg selv kommer fra, er det fiske som har vært bærekraften i Vest-Sveriges økonomi historisk sett. Sildefisket var i flere hundreår hovednæringen her, og stod engang for halve Sveriges inntekt. I dag går det for det meste i skalldyr, og det er alltid stor ståhei her langs vestkysten når hummerfisket starter på høsten.

Høsten er enda et par måneder unna, så i dag koser vi oss heller med kreps og krabbeklør mens Kastor sakte, men sikkert tar oss trygt tilbake til Hönö Klåva.

Trivelig på Tullhuset Restaurant

Noe av det beste med å besøke steder i havgapet er å smake på delikatessene havet kan by på. Restauranten Tullhuset i Hönö Klåva ligger i lokalene til den gamle tollboden for fisk og varer, derav navnet. Her er det lite tull å spore. Restauranten ligger rett på havet, og vi starter kvelden med et glass cava utendørs i solen. Atmosfæren er både avslappet og trivelig – og her lengst sør på Hönö, har vi utsikt mot både Vinga og den kommende solnedgangen i vest.

Svært trivelig på Tullhuset

Innendørs fortsetter helaftenen med Tullhusets egen lager servert sammen med en forrett av Hönö-röra på mørkt brød. For min del fortsetter måltidet med en særdeles god havskatt (malle) på en seng av risotto, tilhørende hvitvin – og en sjokolademousse med karamelisert popcorn til dessert.

Restauranten har åpent hele året, og kan fint også besøkes på dagstur fra Gøteborg. Selv om vi besøker på en hverdag, fylles bordene fort opp, så det kan være greit å reservere bord på forhånd.

Godt selskap og svært god mat på Tullhuset

Havskattens Hotell & Vandrarhem

Under oppholdet er vi innkvartert hos Svenne og Anneli på Havskattens Hotell & Vandrarhem, en ca. 10 minutters sykletur fra Hönö Klåva. Hotellet ligger rett på bryggen, og har til og med badstu og boblebad til utlån. Rommene har alle plass til fire personer, og alle de ni rommene på bakkeplan har privat bad. Man har dessuten tilgang til et moderne kjøkken med alt av utstyr ved et opphold her. Gratis parkering og Wi-Fi er også inkludert i prisen.

Dagene på øyhopping i Gøteborgs skjærgård var et herlig avbrekk fra hverdagen. Sommeridyllen i varmen ute på svabergene, på sykkelsetet og blant de hvitmalte husene tok meg rett tilbake til minnene fra barndommen da vi kjørte til Sverige for å finne nettopp sommerfølelsen.

Tror nesten jeg må gjøre svensk øyhopping med sykkel, skalldyrsmiddager og vin i solnedgangen til en årlig tradisjon. Eller hur?

Praktisk informasjon om øyhopping i Gøteborgs skjærgård

Fra Oslo kommer du deg enkelt til Gøteborg med fly, buss, tog og bil (3-5 timer ca).

Det finnes flere måter å komme seg til Hönö på. Mellom 18. juni og 18. august går det direktebåt fra Stenpiren i Gøteborg til Hönö Klåva alle dager (unntatt mandager). Båten går fire ganger per dag, og drives av Styrsöbolaget.

I tillegg til å ta direktebåten fra Gøteborg, kan du også ankomme øya med gratis bilferge fra fastlandet. Det finnes også buss direkte fra Gøteborg til Hönö.

Dersom du ikke har med egen sykkel, kan du leie hos Paolos Cykel på Hönö Klåva mellom 1. april og 31. september. Du kan både bestille sykkel på forhånd og bestille på plass (avhengig av tilgjengelighet).

Sykkelturen fra Hönö Klåva til Källö-Knippla, og tilbake, er bortimot 2 mil. Det er ca. 8 km fra Hönö Klåva til fergekaien på Burö.

Les gjerne også disse innleggene om Sverige:

Har du besøkt den svenske skjærgården, eller er det noe du kunne tenke deg?

Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

4 Comments
  1. Dette er bare såååå idyllisk! Jeg har også vært på øyhopping utenfor Gøteborg, men har ikke tatt turen til disse øyene du har besøkt. Det er jo virkelig mange øyer å besøke her ute. Kjente at jeg fikk veldig lyst til å ta turen hit akkurat nå 🙂

    1. Det virker som det er haugevis med flotte øyer å utforske utenfør Gøteborg, ja! 😀 Besøker man et par av dem hvert år, har man mange nye, fine opplevelser foran seg i mange, mange år framover. 🙂

  2. Det er utrolig flott skjærgård ved Gøteborg. Jeg har ikke vært på disse øyene men den gang vi hadde båt var vi mye i dette området og videre oppover kysten. Hönö Klåva ser utrolig koselig ut og kjekt at man kan ha litt aktivitet som sykling også 🙂

    1. Enig med deg! Det høres fantastisk ut med egen båt i dette området. På en fin sommerdag kan jeg ikke tenke meg noe som ville vært bedre. 😀 Ja, det var kjekt med Hönö, og de tilknyttede øyene, at de var såpass store (men ikke for store) at sykling ble en super aktivitet og måte å komme seg rundt på. 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Om Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

Spørsmål? Send meg en e-post: rea_sand@yahoo.no

Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic