Orchha – en indisk landsby frossen i tiden

P1170582Orchha var engang hovedstaten i ett av de største og mektiske rikene i sentral-India. Byen ble grunnlagt i år 1501, av Bundela-kongene som regjerte i dette området. Bygningene står her enda, akkurat som da de ble bygget – som om tiden har stått stille siden den gang. Betwa-elven renner gjennom byen, og langs den står hele 14 «cenotapher», eller gravmonumenter reist for å hedre byens herskere etter deres død. Ellers er det palasser og templer som okkuperer Orchhas «skyline», og det beste med det hele er at man slipper å dele disse vakre monumentene med så mange andre turister. Her fikk jeg faktisk gå alene!

Orchha har bare 10,000 innbyggere. Etter å ha kommet fra byer som Delhi, Jaipur og Agra med innbyggertall opp i mot 15 millioner, var Orchha som en fredelig liten oase. Til tross for coca cola-paraplyer over bordene på et par av restaurantene i byen, føles det ut som det er lite som har forandret seg siden Bundela-kongene regjerte her. Her finnes ingen overdøvende lyder av bilfløyter eller trafikkorker – bare de glemte lydene av fuglekvitter, rautende kyr og bladene på trærne som rasler i vinden. Man glemmer nesten av at man fortsatt befinner seg i India.

P1180047 P1180050 India 2012 P1170584 India 20121Navnet Orchha betyr faktisk «gjemt». Etter byens storhetstid var over, forsvant den både fra tid og sted. Den lå omringet av trær og en tykk vegetasjon, før den til slutt ble gjenoppdaget. Templene og palassene står likevel enda slik de alltid har gjort – i en landsby nærmest frossen i tiden.

Noen av disse gamle byggene stod faktisk rett bak hotellet vi bodde på. Eller det vil si, hotellet vårt bestod av teltene avbildet nedenfor. Inne i dem befinner det seg to senger, et bad med toalett og dusj – og en tv! Glamping er med andre ord helt greit!

P1170847 P1170566 P1170827I motsetning til de store byene i India, med flere millioner innbyggere, senker roen seg over Orchha når kvelden faller på. Her stenger markedet på kvelden, menneskene drar hjem – og bylydene er nærmest ikke-eksisterende. Her er det ingen dominerende lyskilder som distraherer nattmørket. Her i Orchha er det faktisk mørkt på natten.

I dette intense kveldsmørket dro vi til Ram Raja-tempelet for bønnetid. En gammel herre fikk noen rupees for å passe på skoene våre, og vi gikk inn over det harde marmorgulvet til innsiden av tempelet. Her stod alle og ventet på at statuen av Ram Raja (Kong Rama) skulle vise seg. Statuen av guden har en historie bak seg. En konge og hans dronning som regjerte her for mange hundre år siden holdt på å bygge et stort ekstravagant tempel, men klarte ikke å komme til enighet om hvem tempelet skulle være viet til. Han mente det skulle være viet til Krishna og hun mente det skulle være viet til Rama. For å finne ut av dette dro begge avsted for å «finne» guden sin. Dronningen kom over Kong Rama, og de ble enige om at han skulle være med henne for å bo i tempelet i form av en statue. Han hadde derimot to vilkår; hun måtte bære stauen hjem alle de 400 kilometrene og ikke sette den ned før hun kom fram til tempelet hvor statuen skulle stå. Fornøyd kom hun til slutt fram, men hun hadde vært litt for rask – tempelet var nemlig ikke ferdigbygd enda. Hun satte derfor statuen på et lunt sted inne på kjøkkenet i vente på at tempelet skulle ferdigstilles. Da det var ferdig og hun skulle flytte statuen over i tempelet – ville den derimot ikke la seg rikke…

Historien ender med at dronningen og kongen var nødt til å flytte ut av palasset sitt, og omgjøre det til Ramas tempel – og kongen fikk viljen sin – det nye tempelet ble viet til Krishna.

Det virker uansett som om Rama ble fornøyd med sitt nye hjem. Det sies at han fortsatt befinner seg i fødebyen sin Ayodhya på dagtid, og i Orchha på natten.

P1170597P1170598 P1170599 P1170641 P1170616 P1170693 P1170930 P1170967 P1170916 P1170981 P1170973 P1170969 P1170712De andre bygningene i byen har også historier bak seg. Når man vandrer langs de gamle steinmurene er det nesten som man fortsatt kan høre historiene hviskes bak hver eneste hjørne. Blant annet om det enorme palasset som ble bygget til en venn av keiseren, men som bare fikk bo der en natt før han døde, og tempelet ble stående tomt siden.. Om prinsen som falt for en danser (som var av en mye lavere klasse enn han) og som han brukte de neste tre årene på å grave en tunnel fra hans rom til hennes.. Og om kongen som fant en så vakker og talentfull kvinne i Delhi at han bygde henne et enormt palass og sendte bud på henne.

Orchha er en fryktelig billedskjønn liten by, med trivelige og nysgjerrige mennesker – og massevis av historier og legender. Absolutt mitt favorittsted i India. Her fikk jeg faktisk roen til å kunne prosessere alle dagens inntrykk (og de er det mange av i India). Det er en by fastlåst i tiden, som et levende eventyr..

Hvilke steder foretrekker du å besøke når du reiser, små steder som dette eller storbyer med mye liv og røre?

Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

8 Comments
  1. Jeg liker egentlig begge deler, men aller best liker jeg små landsbyer. Jeg har en tendens til å bli veldig stressa i store folkemengder, og da er det en del storbyer som ikke egner seg. Da jeg var i Kina i fjor ble jeg utfordra greit på akkurat det, for å si det sånn :p

    1. Kjenner meg igjen i det du skriver – jeg liker meg absolutt best på landsbygda og i naturen selv. Men innimellom er jo storbyene ekstremt fascinerende de også! Haha, ja, i Kina får man sjeldent gå alene 😉

    1. Jeg liker steder hvor man kan få gå for seg selv innimellom historiske bygninger (og ruiner) og bare kjenne på fortiden. Her hadde man mange muligheter til det! Anbefales 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Om Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

Spørsmål? Send meg en e-post: rea_sand@yahoo.no