Helgelandskysten strekker seg mellom Trøndelag i sør og Salten i nord. Kyststrekken krysser polarsirkelen og rommer rikelig med opplevelser, både til sjøs og på land. Her kan du utforske dype fjorder, høye fjell, iskalde breer, historiske middelalderkirker og en hel rekke spennende øysamfunn.

Helgelandskysten blir ofte oversett til fordel for Lofoten og Vestlandet. Det er synd, for naturen her på Helgeland kan absolutt måle seg med den i nord og vest.

Kysten har en lang og rik historie, og disse øyene var noen av de første som ble bosatt etter den siste istiden. Siden har mennesker etterlatt seg mange kulturminner. Blant annet flere rike helleristningsfelt, store gravhauger, gamle kirker, falloser, gamle tun og andre samlingssteder.

Veien man følger langs Helgelandskysten heter FV17, eller Kystriksveien. Den er en av landets nasjonale turistveger – og der den strekker seg mellom Steinkjer og Bodø med sine 433 km, er den også absolutt den lengste. Seks fergestrekninger bryter opp kjøringen på smale veier, og muligheten til å ta seg en kaffekopp eller en vaffel mens utsikten til øyer og land sakte glir forbi.

Det passer ypperlig å dra på øyhopping langs Helgelandskysten. Det sies at skjærgården rommer hele 10,000 små og store øyer. På mange av disse bor det folk, og de knyttes sammen av hurtigbåter og ferger. Enkelte steder kan man ta med seg bilen, andre steder vil en sykkel komme mer til nytte.

Man sier gjerne at Helgelandskysten stopper ved Ørnes i Meløy, men turistveien langs Fylkesvei 17 fortsetter helt opp til Bodø. Da passerer den også Saltstraumen og det som muligens er landets flotteste utedo (ved kommunegrensen mellom Gildeskål og Meløy). Dessuten anbefaler jeg å ta en avstikker til Gildeskål gamle kirke ved Inndyr og det flotte kirkestedet (eget innlegg om flotte Gildeskål kommer).

Men, tilbake til Helgelandskysten! Here we go.

[Google_Maps_WD id=55 map=26]

Torghatten

Helgelandskysten har mange spesielle fjell, men Torghatten er kanskje en av de aller mest spesielle av disse. Fjellet i seg selv ser kanskje ut som en flosshatt, og rett gjennom det går et 160 meter langt og 35 meter høyt hull.

Sagnet om Helgelandsfjellene forteller at Torghatten fikk hullet sitt da Hestmannen i hjertesorg skøyt en pil etter Lekamøya (som finnes på den fantastiske øya Leka) når hun rømte vekk fra han. Kongen i Sømnafjellet så dette, og for å hjelpe Lekamøya kastet han hatten sin midt mellom dem. Pilen traff hatten og laget hullet – og når solen stod opp ble de alle forvandlet til stein og kan sees langs kysten den dag i dag.

Torghatten ligger omtrent 12 km sør for Brønnøysund langs fylkesvei 54 og kan nås både med bil og med sykkel. Det er mulig å leie sykkel hos turistkontoret i byen for 275 kroner per dag, og det er nettopp det jeg gjorde. Selv om dagen startet med tåke, var det en fin vei å sykle. Annet enn over Brønnøysundbrua var det lite stigning, og jeg passerte en rekke hus, gårder og nysgjerrige sauer på min vei.

Det tok omtrent 25-30 minutter å gå opp gamle steintrapper til selve hullet, og etter en times utforsking der oppe, tok jeg turen ned igjen samme vei. Deretter hoppet jeg på sykkelen og syklet på andre siden av fjellet, hvor jeg nøt medbrakt niste fra Lokalbutikken. Alt i alt en strålende dag i et vakkert landskap.

Svartisen

Like sør for Glomfjord finner du Svartisen, Norges nest største isbre, som dekker et areal på omtrent 370 kvadratmeter. Til tross for navnet er isen langt fra svart, men navnet kommer av den dype blå fargen den gamle isen gjerne får.

Det finnes flere steder å bruke som utgangspunkt ved et besøk til Svartisen. Den vanligste er å besøke bretungen Engabreen som er lett synlig fra FV17 ved Holandsfjorden. I Holandsvika finnes det en stor parkering ved båtkaien hvor du kan fraktes over fjorden. Herfra er det ca. 3 km langt å gå på grusvei for å nå breen, men allerede etter 1 km når du det nydelige Engabrevatnet. Her finner du også Brestua, hvor det serveres mat og drikke på sommeren.

Tips! Herfra kan du både dra på arrangert brevandring opp på Svartisen, vandre opp til Tåkeheimenhytta (Norges nest høyest beliggende turisthytte), eller besøke elgene (og til og med få et kyss av dem) på Arctic Moose. Mye å oppleve med andre ord.

Båten over Holandsfjorden går fra 24. mai til 1. september, og koster 200 kr per person. Turen tar ca. 10 minutter. Mer informasjon får du her.

Fykantrappa

Fra Fykanvatnet like sør for Glomfjord, strekker Fykantrappa seg 300 meter opp på fjellet. Trappens historie startet i 1919. Rallarene (et gammelt ord for en anleggsarbeider, gjerne løsarbeidere ved jernbaneutbygging eller ved vannkraftverk) hadde allerede arbeidet noen år med å lede vannet fra fjellet ned til kraftverket i Glomfjord, og å komme seg opp på fjellet var tungt. Det var en lang vei opp (og ned), og for å lette på arbeidsveien ble Fykantrappa bygget. I stedet for å klatre opp mellom buskas, trær og over skumle steinheller, kunne rallarene nå følge trappen 1129 trappetrinn til topps. I år er altså trappen hele 100 år gammel

For å komme til Fykantrappa kjører man FV 17, eller kystriksveien, og tar av mellom Svartistunnelen og Fykantunnelen, like utenfor Glomfjord. Herfra går det en vei helt opp på fjellet, men før første tunnel tar man av til venstre og parkerer bilen på parkeringen der.

Derfra går man mot den gamle gondolstasjonen, og hengebroen som tar deg over elven mot fjellsiden trappen befinner seg på. Herfra ser Fykantrappa liten og skrøpelig ut i den mektige naturen rundt. Det ser nesten ut som trappen kan føre deg helt opp til himmelen. På toppen finner man ikke bare en nydelig utsikt. Her står også restene av gondolstasjonen fra 60-tallet, og den gamle Rallarbrakka. Sistnevnte ble bygget i 1913, og har åpent noen ganger i uka mellom juni og august for matservering.

Træna

Oldemoren min var født på Træna, og for noen år siden dro jeg på besøk til dette magiske øyriket langt til havs. Træna er et slik sted det nesten er vanskelig å beskrive med ord. Øyriket ligger omtrent midt på polarsirkelen, og regnes som det eldste fiskeværet i landet. Her har det bodd mennesker i hele 9,000 år, som har levd av fiske og sjødyrfangst.

Øyriket består av over 500 ulike øyer, men de to mest kjente av dem er Husøy og Sanna. Det er til flate Husøy du ankommer med hurtigbåten, og det er her de fleste av havfolket bor. For min del var det derimot Sanna som pirret interessen mest. Det var nettopp her oldemoren min var født, og det er dessuten her man finner øyrikets mest spesielle fjellformasjoner og kulturminner. Da jeg besøkte for noen år siden var det bare to fastboende igjen på Sanna, men på sommeren fylles de gamle husene igjen opp av ferierende.

På Sanna finnes det mange fine, og noen bortgjemte, strender. Her kan du klatre opp på mektige Trænstaven, eller vandre gjennom den bekmørke tunnelen opp til Gompen, som også byr på flott utsikt. På bakkenplan finnes også den imponerende kirkehelleren, en svær, naturlig grottekateral hvor noen av de eldste bosetningssporene på øya er funnet.

Tips! Træna er flott å kombinere med en tur til fugleøya Lovund, hvor hurtigbåten også gjør et stopp. Hver juli arrangeres dessuten Trænafestivalen her ute i havgapet, som visstnok skal være noe helt for seg selv å oppleve.

Du kommer deg til Træna med hurtigbåt fra Stokkvågen.

Rødøyløva

Det finnes rikelig med flotte fjellturer man kan ta langs Helgelandskysten. En av de flotteste tror jeg må være turen opp til Rødøyløva. Toppen er bare 443 meter høy, men byr på en nærmest magisk utsikt ut over skjærgården og kysten både nord- og sørover. Er sikten bra ser du helt til Lofotveggen herfra.

Det finnes to veier opp til toppen. Selv fulgte jeg skiltene og tok til høyre ved veikrysset hvor man tar til venstre for å komme til Klokkergården. Da jeg møtte den første stigningen, la jeg fra meg sekken og teltet jeg drasset på, og fortsatte videre oppover uten. Det var en godt merket sti hele veien opp.  Fra fergekaia til toppen brukte jeg nesten 2,5 time.

Det andre utgangspunktet er å fortsette til Klokkergården, og derfra følge den nye sherpatrappen opp på fjellet. Denne ruten virker kortere og kanskje brattere enn den jeg tok.

Selve toppen er noe luftig, og kanskje ikke for de med høydeskrekk. Selv turte jeg såvidt å legge meg ned for å se over kanten. Jeg er normalt ikke spesielt redd for høyder, men her på toppen så det ut som de fleste steinblokkene var overheng som nærmest kunne rase ut når som helst. Men den utsikten da! Helt fantastisk. Jeg gikk opp sent på kvelden, så jeg var ikke på toppen før klokken var nesten 23, og satt der oppe lenge nok til at midnattsola holdt meg med selskap.

Du kommer deg til Rødøy med både ferge og hurtigbåt (sistnevnte stopper blant annet også på Tonnes, Bodø og Sandnessjøen).

Herøy og Dønna

Like vest for Sandessjøen ligger øyene Herøy og Dønna, som nå er knyttet sammen med hverandre med Åkviksundbrua. Øyriket består av totalt 5,814 små og store øyer og har med andre ord rikelig å by på. Perfekt å utforske med kajakk eller privat båt. Men Herøy og Dønna kan også utforskes med sykkel (eller bil). Herøy er relativt flatt, mens Dønna er mer kupert og kan blant annet by på fjelltur opp på det karakteristiske fjellet Dønnamannen (858 moh). På begge øyene ligger det vakre strender nærmest på rekke og rad, de fleste med vakker utsikt inn mot fastlandet og De Syv Søstre. Begge øyene har også hver sin middelalderkirke i stein, og utgjør dermed to av de tre gamle kirkene på Helgelandskysten (Alstahaug, den tredje, ligger tvers over stredet på fastlandet). Kirken på Dønna er ekstra spesiell da den ble reist som privat kirke til Dønnesgården og har et tilhørende mausoleum til gårdens slekt.

I likhet med resten av Helgekandskysten, har Herøy og Dønna rikelig med historiske steder og artefakter. Ved Glein på Dønna ligger det et stort gravfeltsområde, hvor du blant annet kan se Nord-Europas største steinfallos, stående på en av Norges største gravhauger.

Du kommer deg til Herøy med ferge fra Søvik på Alstahaug eller til Bjørn på Dønna med ferge fra Sandnessjøen sentrum.

Myken

I likhet med Træna, er Myken et ganske så spesielt øysamfunn. Myken ligger lengst ut av øyene på Helgeland, hele 32 km fra fastlandet. Omtrent 40 holmer, øyer og skjær utgjør øygruppa. Bebyggelsen befinner seg på Sjurøya, mens fyret ligger adskilt fra husene og står på Jutøya. Fram til rundt 70 år siden bodde det rundt 150 mennesker på Myken. De levde alle av fiske, og fiskemottaket stod sentralt i både bygda og livene deres. Fisken var lett tilgjengelig fra storhavet som omringer øygruppen på alle kanter, havnen var trygg, og utroren for fiskerne kort. Fiskeværet var et naturlig stoppested for båtfolket på vei til og fra Lofoten, og i sesongen kom flere hundre fiskere tilreisende og leide seg inn i rorbuer på fiskeværet.

Det hele tok derimot en dramatisk vendig på 80-tallet. Etter et par tiår med nedgang i fiskeriet hvor mange familier flyttet til fastlandet, rammet en lang rekke ulykker det lille fiskeværet. Flere av øygruppens innbyggere mistet livet til havs, og tilværelsen til de som var igjen ble satt på hodet. Skolen ble stengt, butikken la ned, og den store fraflyttingen var et faktum. Mange trodde Mykens flere hundreårige historie var over.

Heldigvis har en knippe ildsjeler sørget for at Myken igjen har fått liv i mange av de gamle husene. På Myken finner man nå både butikk, postkontor, museum, glasskunstgalleri, whiskydestilleri, restauranten Bruket Bord og Bar, og et par overnattingssteder, blant annet ute på fyret. Det mest spesielle av disse er nok likevel Myken Bed & Breakfast – Seng og suppe, hvor man kan overnatte i campingvogn – innendørs!

Tips! Ta turen innom lokalbutikken som er åpen mellom kl. 14 og 16 hver dag, og hils på de hyggelige lokale som samles der for å drikke kaffe og spis vafler.

Du kommer deg til Myken med hurtigbåt fra Bodø eller Sandnessjøen til Tonnes, og derfra bytte til lokal hurtigbåt til Myken.

Alstahaug

Langs Kystriksveien sør for Sandnessjøen og ved foten av fjellkjeden De syv søstre ligger Alstahaug. På gården med samme navn har det bodd mennesker siden jernalderen, og Alstahaug kirke ble oppført på samme sted på 1200-tallet. Dikterpresten Petter Dass, som var født på Helgeland, virket her 1689 fram til 1707.

Petter Dass skrev flere dikt, salmer og sanger. Blant annet Nordlands Trompet, som er en hyllest til regionen og den velkjente salmen «Herre Gud, ditt dyre navn og ære».

I 2007 flyttet Petter Dass-museet inn i en ny bygning på Alstahaug-tunet designet av Snøhetta. Her er det også mulig å besøke de gamle prestegårdsbygningene fra 1700-tallet, samt vandre rundt blant gravhaugene på Haugneset. Området er utrolig flott, og et fint sted å legge inn et stopp på vei langs Kystriksveien nordover eller sørover.

Tips! Ønsker du å dra på fjelltur er utgangspunktet for turen opp på en, eller flere, av De syv søstre i dette området.

Mosjøen

Mosjøen er den eldste byen på Helgeland, og langs historiske Sjøgata finner du en rekke vakre, gamle trehus, naust og brygger fra 1800-tallet. Mosjøen var såvidt en plass på kartet før 1866, men da eksploderte det. Det store sagbruket «Engelskbruket» ble etablert, og førte med seg arbeidskraft og impulser fra hele Europa. Etter andre verdenskrig var derimot klondike-tilstandende bare et fjernt minne, og mange av de gamle husene var falleferdige og stod igjen som tomme skall. Når 70-tallet kom, kom forslaget om å rive hele bydelen. Heldigvis kom det store protester fra mange av byens innbyggere, og i steden for å rive Sjøgata, ble de gamle husene restaurert og atter omgjort til en levende del av sentrum.

I de gamle husene finner man i dag en rekke gallerier, museer og kafeer. Det finnes til og med et gammelt Aktikvariat med tusenvis av gamle bøker – og en gammel, fredet Shell-stasjon fra 1933. Det er utrolig koselig å vandre nedover den gamle Sjøgata en fin sommerdag, eller en dag i førjulstiden når snøen dekker bakken og juledekorasjonene er hengt opp.

Mosjøen ligger sentralt til, og fungerer også som et kommunikasjonssentrum på Helgeland. Det er derfor et fint sted å enten starte eller avslutte reisen sin i regionen.

Ønsker du et spesielt sted å overnatte, så har du muligheten på Fru Haugans Hotel. Dette er det eldste hotellet i Nord-Norge, og strekker sin historie tilbake til 1700-tallet.

Tips! Liker du fart og spenning kan du komme deg opp i fjellet på Mosjøens Via Ferrata og zipline ned igjen. En sherpatrapp tar deg dessuten enkelt opp til Øyfjellet for en vakker utsikt ut over byen og elva.

Andre steder å besøke langs Helgelandskysten

I tillegg til disse stedene har Helgelandskysten en hel rekke andre destinasjoner og aktiviteter å by på. Jeg har dessverre bare gjort og besøkt en brøkdel av de:

  • Vega-øyene som ligger på UNESCOs verdensarvliste
  • Sandnessjøen med De syv søstre
  • Brønnøysund, byen midt i Norge

Jeg velger også å nevne disse stedene som jeg selv ønsker å besøke snarest (kanskje allerede i år?):

  • Fjelltur til Hestmannen på øya Hestmona
  • Båttur på Nordfjorden
  • Lundefuglsafari på Lovund
  • Hildurs Urterarium på Tjøtta

Hvordan komme seg rundt Helgelandskysten

Den aller fineste måten å utforske Helgelandskysten på, er med båt. Har man kajakk eller egen båt står man fritt til å se hver eneste lille og store øy langs kyststrekken (med sine 10,000 øyer kan det derimot ta en stund…).

Ellers anløper Hurtigruten både Sandnessjøen, Brønnøysund, Rørvik, Nesna og Ørnes. Det det går også daglig hurtigbåt mellom Bodø og Sandnessjøen, med mange stopp underveis (Nordlandsekspressen). Det er også utallige mindre hurtigbåter og ferger som knytter de ulike øyene sammen med hverandre og fastlandet.

Toget langs Nordlandsbanen mellom Trondheim og Bodø stopper blant annet i Mo i Rana og Mosjøen. Herfra er det gode bussforbindelser ut til kysten. Ruteopplysning finner du på denne siden 177nordland.no.

Både Sandnessjøen og Brønnøysund har også flyplasser, hvor du kan fly til fra Bodø og Trondheim med Widerøe. Widerøe byr også på flyruter direkte mellom Oslo og Sandnessjøen, og Bergen og Brønnøysund.

Bilen en også et bra transportmiddel å utforske Helgelandskysten med. Spesielt dersom du har med deg sykkel som du kan ta med ut på øyene, mens bilen står igjen på fastlandet.

Har du utforsket Helgelandskysten selv, eller er det noe du drømmer om?

Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

5 Comments
  1. Kjempefin artikkel, nord-norge er nydelig mellom juni-septemper. Få land slår den naturopplevelsen, selv jobbet i bodø på sensommeren. Regner med du snart starter med små gruppeturer rundt i verden snart 🙂

    1. Takk for det, Odd! Enig i at få land slår den (nord)norske naturopplevelsen man kan få om sommeren. Helt fantastisk!

      Hehe, tror du det? Tiden får vise. 😉

  2. Hei, fin artikkel. Blir så stolt når jeg ser noe herfra øyan. Vi bor i et ‘smykkeskrin’ og det er fint uansett vær og årstid. Joanna

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Om Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

Spørsmål? Send meg en e-post: rea_sand@yahoo.no