Opp Åselidalen og ned Falkflågdalen med teltet i sekken

Bare 40 minutter utenfor Bodø sentrum ligger de mektige Børvasstindene, med Åselidalen og Falkflågdalen nedenfor. Jeg tok med meg teltet i sekken, og dro avsted for å bli bedre kjent med dette nydelige og dramatiske fjellandskapet.

Jeg vet ikke helt med dere, men jeg synes ofte det er vanskelig å få tiden til å strekke til. Man har gjerne mye å gjøre i hverdagen, og ønskelisten over land og steder man ønsker å besøke på fritiden, vokser seg bare lengre og lengre. Mange av stedene jeg lenge har drømt om å besøke, er gjerne steder i min egen «bakhage», men selv disse kan det være vanskelig å finne tid til.

Åselidalen er en av de stedene, selv om jeg kom meg dit på dagstur en fin høstdag for noen år siden. Det var en spontan avgjørelse om å utforske et område som var lite kjent for meg, en dag solen skinte så fint. Området gav mersmak, og siden har jeg planlagt å se mer av dalen, helst i kombinasjon med den mektige naturen i Falkflågdalen like ved. Når det endelig meldte to finværsdager på rad i Bodøområdet midt i juli, tok jeg endelig sjansen på å dra.

Åselidalen er et vakkert stykke Norge

Dag 1 – Øvre Åselivatn

Den første dagen på tur er kort og starter sent. Jeg får skyss til starten på ruten opp Åselidalen, klokken 19.00. Det er en søndag kveld, og parkeringsplassen som hadde vært full av biler på fredagen da jeg kjørte forbi, er nå tom. Tåken henger lavt i fjellene, og jeg håper bare at den ikke synker enda lavere før jeg kommer meg fram til stedet jeg har tenkt å slå leir.

Stien fra parkeringen på 50 moh forbi Nedre Åselivatn og opp til Øvre Åselivatn er lettgått, og godt merket. Flere steder er det lagt klopper over de våte områdene, noe som gjør det en del lettere å gå enn sist jeg var her, selv med den tunge sekken på ryggen. Hunden synes derimot klopper er ganske skumle saker, og ville helst gå i gjørma.

Etter bare en liten time er vi oppe ved Øvre Åselivatn, dagens mål. Jeg forventer å finne andre i telt der oppe, men området ligger helt øde. Jeg finner derfor en ypperlig teltplass ikke så langt fra stien, helt nede ved vannet. Teltet kommer opp i en fei, og deretter lager jeg en enkel middag på primusen. Skyene henger fortsatt tunge, men temperaturen er ganske grei. Jeg blir derfor sittende ute og lese til klokken blir rundt 23.00, før jeg kryper inn i soveposen.

Dag 2 – Gjennom Åselidalen til Kjerksteinsvatnet

Jeg våkner i 7-tiden, og blir møtt av fantastisk syn utenfor teltåpningen. Skyene er delvis borte, og de flotte fjellomgivelsene kommer endelig til sin rett. Over oss til venstre troner mektige Børtind, som jeg og hunden besteg i fjor høst. Til høyre ligger blant annet Per Kalsatind, Spisstind og Breitind. Rett foran oss strekker Øvre Åselivatn seg utover, som vi skal runde etter frokost, før vi fortsetter lenger inn i dalen.

Etter at maten er spist og teltet er pakket ned igjen, begynner vi vandringen videre. Skyene forsvinner mer og mer, og solen varmer opp både hud og landskap. Ullgenseren jeg tok på meg må raskt av. På den andre enden av vannet ligger det en fin sandstrand, hvor vi gjør et lite stopp, før veien videre tar oss bratt oppover langs fossen, og inn i Åselidalen. Det hele er litt komplisert med den tunge sekken på ryggen og en hund med mye energi i bånd, men vi kommer oss opp til slutt. Kjettingen man kan holde i på de bratteste partiene er til god hjelp, heldigvis.

Det skal godt gjøres å være forberedt på synet av dalen som man møter der oppe. Det er et privilegium å få lov til å vandre i en så vakker natur som dette, mellom disse spisse, bratte fjelltopper, med elver og krystallklare vann nedenfor. Dalen er svært lettgått, men det er så mange flotte steder å stoppe underveis, at det tar gjerne sin tid likevel. Vi går forbi mange spesielle steinformasjoner og bergsammensetninger her. Et skikkelig drømmested for geologiinteresserte.

Lengst opp i dalen ligger Skardvatnet, som i likhet med Øvre Åselivatn, også har en idyllisk sandstrand. I det varme fine sommerværet, føles det nesten ut som vi befinner oss på eksotiske Playa del Åseli. Her vasser jeg litt, og setter meg ned for å ta lunsjen. Men idyllen varer ikke lenge, før plutselig begynner blodtørstige klegg å angripe oss fra alle retninger. Det er altså bare å komme seg videre.

Skaret på den andre siden av vatnet, er det høyeste punktet i Åselidalen med sine 530 moh. Herfra har vi utsikt til Lurfjelltind, Bodø kommunes høyeste topp med sine 1284 moh, rett foran oss. Det er rart å tenke på at der oppe stod vi på toppen i 2015, og så ut over det flotte landskapet vi beveger oss gjennom akkurat nå. Ruten fortsetter ned mot myrene, hvor vi etter hvert møter et skilt som viser oss vei mot Falkflågdalen, og DNT-hytta på Gjælentunet enda et lenger stykke unna.

Vi hopper og spretter over myrene, i håp om å unngå å bli våte på beina, selv om det sikkert har vært godt å avkjøle de litt i denne varmen. Det får vi heldigvis sjansen til igjen ganske snart, når vi ankommer Store Sandvatnet på 400 moh. Her strekker en sandstrand på flere hundre meter seg langs det store vannet, og minner mer om en sydenstrand enn noe annet. Her er til og med hunden interessert i å vasse ut i det kjølige vannet, og vi tar derfor en lengre pause, og jeg vurderer om jeg skal sette opp teltet her, eller fortsette videre opp skaret til Falkflågdalen.

Selv om stranden frister, velger jeg å ta gå over skaret i dag, for å gjøre neste dags vandring noe kortere. Dessuten så er jeg så spent på hva som vil møte oss på den andre siden. På vei oppover det bratte skaret blir utsikten ut over Lurfjelltind og Store Sandvatnet bare bedre og bedre. Fjelltopper både i Saltdal og Beiarn kommer også til syne. En liten enslig hytte ligger også langt der nede, og jeg funderer på hvem som er så heldig å eie en liten del av disse fantastiske omgivelsene.

Rutens høyeste punkt ligger på 775 moh, og herfra fortsetter jeg nedover på svaberg mot det øverste vatnet i Falkflågdalen. Ryper dukker av og til opp, mens de flakser med vingene og lager lyder som minner meg mest om marsvinhyl for å distrahere oss fra de små fugleungene sine.

Svaberget byttes snart ut med søkkvåte myrer og bratte skråninger dekket av gjørme, som gjør at jeg et par ganger mister fotfestet og sklir. Redd for å skade meg, fortsetter jeg enda saktere nedover. Jeg er sikker på at en mus med brukket bein ville beveget seg raskere.

Klokken er nesten 21.00 før jeg ankommer breddene til Kjerksteinsvatnet og kan slå opp teltet. Det er godt for både bein og hofter å være framme, men det er enda deiligere å oppdage at kleggen endelig har gått og lagt seg for kvelden.

Etter middag går jeg på en liten høyde med utsikt videre nedover Falkflågdalen. Herfra kan jeg se alle vatnene som dalen er kjent for, fjellet Sandhornet lenger unna og Værøy enda lenger unna ut i havet. Himmelen er farget rosa og stillheten komplett. Det har vært en fin, men lang dag, og soveposen frister noe fryktelig.

Et vakkert fjes og en vakker himmel med utsikt mot både Dalsvatnat, Værøy og Sandhornet

Dag 3 – Gjennom Falkflågdalen

Etter en natt med mye vind, forventer jeg nesten å finne landskapet dekket i skyer igjen, men neida. Klokken 07.59 våkner jeg av at solen skinner på teltet og temperaturen der inne har steget til rundt 850 grader. Det er derfor bare å komme seg ut med en gang. Kjerksteinvatnet ligger som et speil, og solen har allerede kommer seg over de høye fjelltoppene. Det er nesten en synd å skulle forlate, men kleggen jager oss til stadighet videre.

Vi hopper over elven, og fortsetter på gode stier ned til Dalsvatnat litt lenger ned i dalen. Her er jeg også helt sikker på at det sikkert ligger andre i telt i sommerværet, men også her er det helt forlatt. Er det bare jeg som er gal nok til å bevege meg inn i kleggens rike? Vi tar oss en rast på et svaberg, og jeg bestemmer meg raskt for at jeg skal tilbake hit om høsten en gang i framtiden.

Vi må krysse både små og store elver, og fortsetter over våte myrer, gjennom blåbær- og multebærlyng, videre til neste vann, Stabbursdalvatnet. Her endrer vegetasjonen seg, og vi har plutselig trær rundt oss. Frodige blomstertuer, furutrær og lyng dekker begge flankene av stien, og myrsniper flyr skrikende over oss. Rett som det er må jeg passe beina så jeg ikke trår på de mange froskene som spretter opp av gresset.

Det er mange båltsteder og fine overnattingsplasser for telt underveis, og vi tar en rast ved et av dem ved det Øvre Falkflågsvatnet. Ikke så lenge etter passerer vi dessuten en liten gjeng mennesker som etter klærne å bedømme er ute på søndagstur. De er de første menneskene jeg treffer på denne turen, og de stopper meg for en liten prat.

Noen minutter senere kommer jeg plutselig inn på tunet til en gammel velholdt gård med et hvitt koselig bostedshus og rødmalt låve, som sikkert brukes som fritidsbolig i dag. Det er fascinerende å tenke på at folk valgte å bosatte seg helt her oppe, langt fra kysten og annen bebyggelse. Det er litt sånn der ingen skulle tru at nokon kunne bu, feeling over det hele. Herfra er det (midlertidig) slutt på våte myrer og gjørmete stier. En kjerrevei tar meg videre forbi en annen gård, og deretter til en bro over elven og videre langs det nærmest runde Nedre Falkflågsvatnet. Her møter jeg andre turgåere med sekk på ryggen, og ser et telt gjemme seg inn i omgivelsene noe lenger unna.

Jeg setter meg ved vannet og tar ut primusen for å lage litt lunsj samt avkjøle beina i det deilig kjølige vannet. Dessverre dukker kleggen også opp her, med sin fryktelige innpåslitne natur, og gjør matpausen kortere enn ønskelig.

Videre mot Valnesvatnet er det bare å følge kjerreveien, men plutselig forsvinner den, og blir til en smal sti som slynger seg videre langs det store vatnet. Herfra skal det være omtrent 3 km igjen til parkeringsplassen hvor bilen min står og venter, og i den intense varmen føles denne siste strekken som en liten evighet. Stien er svært gjørmete og går bratt opp over en haug og bratt ned igjen. I denne varmen er det tungt å klyve over store steiner, med en tung sekk på ryggen og en liten hund som helst vil gå sine egne veier. Utsikten kan jeg derimot ikke klage på, den er som vanlig vanvittig flott helt til siste slutt.

Rett før jeg ankommer bilen, dukker det opp en flott liten sandstrand, hvor småbarnsfamilier har lagt ut håndduker og morer seg med badeleketøy i sommerværet. Her er det bare å vrenge av seg den tunge sekken og de våte skoene og slappe av en stund.

Himmelsk.

Turen gjennom Åselidalen og Falkflågdalen har om mulig vært enda flottere enn jeg kunne forestille meg, etter å ha sett disse fjellene på avstand helt siden barndommen. Ingenting kan måle seg med krystallklare fjellvann omringet av spisse topper og fargerike blomster på sommerdager som dette. Å kunne nyte en natur så storslagen som dette uten andre mennesker rundt, vil jeg rett og slett kalle en luksus. Jeg kunne i grunn tilbrakt flere uker i dette området…

… Hadde det bare ikke vært for kleggen da.

Jeg får rett og slett komme tilbake en annen gang, etter at kleggen har forsvunnet for sesongen. Det skal bli deilig det.

Praktisk informasjon om teltturen gjennom Åselidalen og Falkflågdalen 

Hele ruten opp Åselidalen og ned Falkflågdalen er på i underkant av 30 km. Det er sjeldent jeg går med så tung sekk som jeg gjorde disse dagene, og jeg brukte én time fram til Øvre Åselivatn første dagen, omtrent ti timer totalt på dag nummer to, og ca. seks timer fra Kjerksteinsvatnet og ned til bilen på dag tre. Alle tidene inkluderer massevis av pauser og fotostopp (men de var riktignok ikke så fryktelig lange noen av dem på grunn av kleggen…).

Det er godt mulig å gjøre denne turen på to dager med overnatting i telt eller i f.eks. Lurfjellhytta omtrent midtveis. Selv liker jeg friheten teltovernattingen gir, hvor man kan stoppe hvor enn man selv ønsker. Har du ikke telt, men er på utkikk etter et, kan du undersøke utvalget hos Addnature.

Jeg skulle gjerne våknet til denne utsikten hver dag…

Med tanke på mygg og klegg, ville jeg nok kanskje utsatt turen til slutten av august/begynnelsen av september dersom jeg skulle gjort den på nytt. Da ville jeg også tatt med meg fiskestangen. Det er lov å fiske i vannene oppe i dalene, men da må man kjøpe fiskekort på butikken i Saltstraumen noen km unna.

Dersom du har lyst til å gå turen gjennom Åselidalen med lokalkjente, kan du booke det her gjennom Nordland Turselskap.

OBS. Nedre Åselivatn er drikkevann, og dermed forbudt å bade i.

Innlegget inneholder sponset link

Liker du å utforske naturen med teltet i sekken selv?

Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

5 Comments
  1. Norge altså – trenger vel ikke si noe mer 🙂 Telting er jeg faktisk ikke så god på. Å gå fra hytte til hytte har blitt mer min greie. Jeg hadde faktisk min aller første, ekte telttur denne sommeren. Da mener jeg tur der ingen andre bar eller satt opp teltet for meg og ei heller telting i 22 minus, men sånn helt vanlig, norsk telttur. Selv om dette var en sommer mer eller mindre uten regn, klarte jeg å dra på telttur det døgnet det regnet mest! Ha ha! Men jeg ble ikke skremt av det altså… Telting kommer jeg garantert til å gjøre igjen!

    1. Ja, Norge altså. 😉 Haha huff, så trist at teltturen kom på akkurat den dagen det regnes mest! Det er ikke alltid turværet klaffer sånn helt som man ønsker det. Men det høres jo lovende ut at du ikke ble skremt, men at teltlivet frister til gjentakelse. Dessuten synes jeg du er supertøff som har overnattet i telt i over 20 minus. Det vet jeg absolutt ikke om jeg hadde klart!

  2. Åh, det så helt fantastisk deilig ut. Og for en nydelig turkompis du har. 🙂 Jeg har store ambisjoner om å få kommet meg litt ut i norsk natur nå i høst, fikk inn noen teltturer i sommer, og det er jo helt utrolig hvor vakkert land vi egentlig bor i. Lett å ta for gitt, altså.

    1. Jeg var heldig med været på den turen, ja! Naturen kom virkelig til sin rett. 😀 Norge er et utrolig flott land, det er sikkert. Når folk spør meg hva favorittlandene mine er, kan jeg ikke unngå å nevne Norge sammen med de andre. Det er ikke så veldig mange andre steder jeg har vært hvor naturen er mer spektakulær enn her. 😀

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Om Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

Spørsmål? Send meg en e-post: rea_sand@yahoo.no

Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic