Minireiseguide til Minsk

Minsk, og Hviterussland generelt, har lenge vært en av de minst besøkte hovedstedene, og landene, i Europa. Et sted mange enten ikke vet hvor er, eller ikke i sin villeste fantasi kunne tenke seg å besøke.

Nå er jo jeg kanskje litt mer fascinert av slike steder enn de fleste, derfor så jeg på Minsk og Hviterussland som et potensielt eventyr, og et sted som gjorde meg svært nysgjerrig. Hvordan ville det være å besøke Europas siste diktatur? Ville gatene være fulle av gammel stalinistisk og sovjetisk arkitektur, og ville menneskene være kalde og lite imøtekommende? Ville stereotypiene råde, eller ville jeg bli overrasket?

Spørsmålene var mange før jeg satte meg på flyet til Hviterusslands hovedstad, Minsk, noe som nå har blitt temmelig enkelt. Men det har ikke alltid vært slik. Jeg forsøkte å besøkte Hviterussland i forbindelse med reisen til Ukraina og Moldova i 2016, men det gikk ikke så bra. Jeg hadde på forhånd fått bekreftet at Norge var blant landene som kunne få visum ved ankomst på flyplassen i Minsk, og hadde ordnet med alt det praktiske som overnatting og invitasjonsbrev. Samme morgen som jeg skulle sette meg på flyet til Minsk, fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne få visum ved ankomst likevel. Ingen konkret grunn ble gitt, annet enn at avgjørelsen var endelig, og at jeg ville bli utestengt fra å besøke landet i fem år dersom jeg likevel forsøkte å sette meg på flyet dit…

Men nå har altså tidene endret seg. Siden februar 2017 kan man besøkte Minsk og Hviterussland fem dager visumfritt. Det vil si at dersom man flyr til og fra landet via flyplassen i Minsk, og blir inntil fem døgn, slipper man inn i landet uten å søke visum. Enkelt og greit.

Jeg har fått svært mange henvendelser om landet etter at jeg besøkte det i desember. Selv om jeg bare tilbrakte fem dager der, tenkte jeg det kunne være greit å samle litt informasjon og tips i denne miniguiden for fremtidige reisende.

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om sære ting å se og gjøre i Minsk, men Hviterusslands hovedstad har absolutt ikke bare sære ting å by på.

Bakgrunnsinfo om Hviterussland, og hovedstaden Minsk

Møtet med Hviterussland og hovedstaden Minsk var på mange måter overraskende. Spesielt siden jeg visste så lite om det på forhånd.

Dette viste seg å være landet hvor gatene er skinnende rene, alle har en jobb og er svært høflige, få snakker landets offisielle språk og stedet hvor det drikkes mest alkohol i verden. Det er kunstneren Marc Chagalls hjemland, det siste landet i Europa hvor dødsstraff fortsatt utføres, og et land som har produsert fem nobelprisvinnere.

Hviterussland beskrives også ofte som Europas siste diktatur. Viktor Lukashenko har hatt makten i landet siden 1994, og styrt landet på en svært autoritær måte. Landets økonomi har lenge vært en utfordring, minoriteter diskrimineres og pressefriheten er minimal. Til tross for at Hviterussland nesten befinner seg i hjertet av Europa, har det lenge vært vanskelig å besøke, og i 2013 registrerte landet bare litt over 130,000 turister.

Hviterussland har heller ikke hatt det enkelt opp gjennom historien. Landet fikk sin uavhengighet i 1991. Før den tid, var landet opprinnelig en del av Kiev-riket i tidlig middelalder, og senere en del av unionen mellom Litauen og Polen, før landet havnet under Russland, og så Sovjetunionen. De mange årene under og i nær tilknytning til Sovjet og Russland har satt sine spor.

De fleste snakker sine egne språk i sitt eget land, men i Hviterussland snakker de fleste russisk. Da landet var en del av tsar-Russland, ble hviterussisk regnet som en dialekt av russisk og ikke sitt eget språk. Dette synet hang igjen under Sovjet, hvor hviterusserne plutselig ble bannlyst fra å bruke språket sitt i media, politikken, og offentlige institusjoner innen utdanning og kultur. Jeg fikk høre fra de lokale at fortsatt lærer barna russisk to timer fem dager i uken på skolen, mens hviterussisk står på timeplanen bare en brøkdel av tiden.

Stalin fikk til og med historiebøkene omskrevet, til å beskrive at Hviterussland alltid hadde ønsket å være en del av Russland. Noe som var langt fra sannheten. De er og har alltid vært sitt eget folk.

I tiden etter Sovjetunionens fall har Russland og Hviterussland likevel fortsatt hatt et tett forhold, og vært avhengige av hverandre på mange måter. Spesielt økonomisk og politisk. De senere årene har derimot forholdet til Russland kjølnet noe, og Hviterussland har blitt nødt til å se andre steder for å øke tilskuddet i statskassen. Det er nok en av grunnene til at landet nå har åpnet for visumfrihet for hele 80 nasjoner. Med turister kommer også pengene.

Hviterussland og Minsk led også stort under verdenskrigene. Spesielt under andre verdenskrig, hvor nesten førti prosent av landets innbyggere omkom. Minsk ble dessuten nesten fullstendig lagt i ruiner. Så ødelagt ble byen at det ble vurdert å flytte hovedstaden et par mil lenger unna for å slippe arbeidet med å gjenreise byen over de gamle ruinene. Til slutt ble likevel Minsk gjenreist der byen alltid hadde stått.

I den gjenreiste byen ble gatene bredere enn før, og mange av bygningene ble bygget i den monumentale stalinistiske stilen som var så populær i Øst-Europa i denne tiden. Minsk har derfor mange monumentale bygninger, store torg og nasjonalistiske monumenter. Byen er fortsatt i stadig utvikling, og blir stadig mer moderne. På mange måter var den mye vakrere enn jeg hadde sett for meg.

Steder å se i Minsk

Til tross for at jeg besøkte byen i den kanskje gråeste og mørkeste måneden i året (desember), fikk jeg et svært positivt inntrykk av den hviterussiske hovedstaden. Byen har kanskje ikke så mange «must see sights», som det så fint heter, men det var rent, oversiktlig og mange grøntområder overalt. Jeg så umiddelbart for meg at dette er en svært livlig by i sommerhalvåret, når folk flest kommer ut av den kalde vinterdvalen. Man kommer seg enkelt rundt i byen enten til fots, med buss eller metro, eller eventuelt taxi.

Restene fra Sovjet

Dette er kanskje det perfekte reisemålet for de med en fascinasjon for den gamle Sovjetunionen. Hviterussland er landet hvor det hemmelige politiet fortsatt heter KGB, hvor en statue av Lenin står foran parlamentet og hammeren og sigden fremdeles er fremtredende over store deler av hovedstaden Minsk. Her finner man en tanks på torget, hvite sovjetblokker, og gater oppkalt etter Marx og Lenin.

Mange av disse restene finner man langs hovedgaten Prospekt Nezavisimosti, Uavhengighetsavenyen. Langs denne gaten ligger både det gamle postkontoret hvor hammeren og sigden utgjør litt av dekoren, parlamentet med Leninstatuen foran på Uavhengighetstorget, KGB-kontoret og varehuset GUM. En annen bygning med supersovjetpreg er republikk-palasset, som ligger enda litt lenger nord på samme gate, på Oktoberplassen, i nærheten av presidentpalasset og tanksen.

En Leninbyste finner man dessuten på metrostoppet med hans navn, og rester fra Sovjet finner man i dekoren på de fleste andre stoppene også. Hold ellers øynene åpne, for restene fra Sovjetunionen finner man mange steder i Minsk.

Trinity Hill

Gamlebyen i Minsk igger vakkert til ved Svislotch-elven som snor seg gjennom byen. Selv her ble store deler av bygningsmassen ødelagt under andre verdenskrig, men Trinity Hill ble som mye annet i byen restaurert. Nå til dags består området stort sett av bygninger restaurert fra bygningstegninger fra 1500- 1800-tallet, som nå både inneholder bosteder, restauranter, butikker og kafeer. Navnet Trinity Hill kommer av at det stod et klosterkompleks her en gang i tiden, som var viet til treenigheten.

Island of Tears

Island of Tears, eller Tåreøya, ligger ved Trinity Hill, og er en liten øy som innholder et minnesmonument fra krigen i Afghanistan. Mellom årene 1979 og 1989 reiste mange hviterussere til Afghanistan for å kjempe i krigen. Her kan man vandre over den lille fotbroen, og ta monumentet av de gråtende mødrene som tapte sine sønner i krigen, i nærmere åsyn.

Øvrebyen

Minsk var tradisjonelt delt inn i øvrebyen og nedrebyen. I øvrebyen ble det etter hvert de rike og berømte som bodde, og det ble regnet som byens hjerte og sentrum. Her finner man nå både byens rådhus, to katedraler, kirker og et kloster. Den mest prominente katedralen er den Hellige ånds katedral, som faktisk var åpen for religiøs utøvelse under Sovjetunionens styre. Rådhuset var opprinnelig bygget i tre, men brant ned på 1600-tallet og ble så gjenreist i stein. På 1800-tallet ble bygningen beordret rasert av den russiske tsaren Nikolai I, før den ble gjenreist på nytt igjen etter Hviterusslands uavhengighet, og åpnet i 2004. Nå benyttes det som bymuseum. I øvrebyen finner man også både trivelige spisesteder, butikker, gallerier, små og store statuer og en flott utsikt over elven og deler av Minsk. Her spilles det musikk og her møtes lokale, enten til bønn i kirkene eller til prat på torget.

Bolshoi-teateret

Som alle andre gamle sovjetiske byer med respekt for seg selv, har også denne hovedstaden en stor staselig operabygning liggende i byen. Bolshoi-teateret i Minsk ble bygget på 30-tallet, inspirert av arkitekturen fra antikke romerske amfiteatre. Den ble også skadet under andre verdenskrig, men reparert og gjenåpnet senere på 40-tallet. Dersom du kunne tenke deg å se en opera- eller ballettforestilling når du besøker byen, kan du finne programmet her. Husk å bestille billetter på forhånd. Jeg møtte opp samme dag som en forestilling skulle være for å se om de hadde ledige billetter, og fikk en mektig skjennepreken av kvinnen i billettluken.

Den røde kirken

Byen har mange kirker, men de fleste er russisk ortodokse. Den røde kirken ved Uavhengighetstorget er derimot katolsk. Kirken er viet til St. Simon og Helena, de to avdøde barna til polsk/russiske Edward Woynillowicz som finansierte store deler av kirken. Kirken stod ferdig i 1910, etter at 2,000 av byens katolikker hadde en underskriftskampanje for å be om oppføringen av en ny katolsk kirke. Under Sovjetunionen var religiøs utøvelse forbudt, og kirken ble derfor brukt til andre ting. Blant annet som teater og kino, og dessuten base for tyskerne under andre verdenskrig. I dag er kirken tilbake i full bruk igjen.

Andre steder å se i Minsk

Det hviterussiske krigsmuseet og tilhørende monument, det sære futuristiske nasjonalbiblioteket, vaktbyttet ved den evige flammen under seiersmonumentet, den vakre All Saints-kirken, de svære og fargerike veggmaleriene i Kastrychnitskaya-gaten, det permanente statssirkuset, tivoliet i Gorky Park, den stalinistiske arkitekturen ved byport-bygningene ved den moderne togstasjonen, flere ulike Lenin-statuer rundt i byen, og man kan dessuten besøke byens kattemuseum.

Noen av disse stedene, og flere andre, er nevnt i innlegget mitt om sære opplevelser i Minsk

Spisesteder 

Minsk har haugevis med spisesteder, både kafeer og restauranter. Noe overraskende finner man mange amerikanske fastfoodkjeder her, som McDonalds, Domino’s og KFC. De ser litt malplasserte ut mellom gamle sovjetiske bygninger og monumenter. Kommunismen møter kapitalismen, liksom. Men, det er jo ikke de amerikanske kjederestaurantene man kommer til Minsk for å spise på.

Bistro de Luxe

Bistro de Luxe kan kort oppsummeres som fancy og dyrt. Stedet er inspirert av franske bistroer, og har et enkelt, men elegant interiør. Stedet er svært populært, og oppsøkes både til frokost, lunsj og middag. Det ligger hvite duker på bordene, kelnerne er kledd i hvitt, og jeg følte meg litt pinlig berørt der jeg ankom i stor boblejakke og med luehår. Jeg bestilte en kontinental frokost den første morgenen min i byen, og fikk et enormt fat med croissant, brød, smør, marmelade, druer, ost, skinke, bløtkokt egg og yoghurt med jordbær på. Jeg bestilte dessuten ferskpresset appelsinjuice og betalte 35 rubler for alt inkludert tips.

Gorodskoy Val 10

My English Granny

Jeg spiste også en deilig frokost på My English Granny en morgen. Ikke overraskende hadde stedet et engelsk preg over interiøret, blant annet med blondeduker på stolene, og man kunne kanskje se for seg at man satt og spiste hos sin engelske bestemor eller på en liten intim, britisk pub. Til tross for utseendet og navnet bestilte jeg en erketypisk hviterussisk frokost, som bestod av syrniki, altså cottage cheese-pannekaker med bringebærsaus, ferskpresset appelsinjus og en kakao til. Jeg betalte 19 rubel for alt.

Marksa Karla 36

ENZO

Jeg tok turen til restauranten ENZO som ligger i samme gate som de mange flotte, og store, gatemaleriene. Stedet virket å være svært populært hos den yngre garde. Her serverer de blant annet burgere med mye spennende tilbehør. Jeg bestilte en ENZO-burger med gulrotfries, dressing og en flaske brus til, for totalt 19 rubler inkludert tips. Det var heller ikke et minus at de spilte alle platene til The Black Keys mens jeg satt der.

Vulica Kastryčnickaja 23

Kamyanitsa

Hit kommer man for å spise tradisjonell hviterussisk mat. Og hva er så det, tenker du kanskje? Vel, hviterusserne er glade i poteter, og potetpannekakene draniki, regnes ofte som landets nasjonalrett. Det finnes visstnok over 300 forskjellige hviterussiske retter med poteter i. Her serverer de også forskjellige kjøttretter, alle med en eller annen form for potet til. Selvfølgelig. Interiøret får deg til å tro at du befinner deg i en gammel hviterussisk ridderborg. Prisene lå på rundt 10-20 rubler for hovedrettene.

Pervomayskaya 18

Chaikhona Bazar

Jeg havnet på Chaikhona Bazar på grunn av stedets eksotiske interiør, som fikk meg til å savne Iran og Sentral-Asia. Farget glass, speilmosaikk, puter i knæsjfarger og vannpiper overalt. Menyen var kanskje verdens lengste med alt fra sushi og meksikanske burritos til usbekisk pilaff og georgiske khachapuri. Det var med andre ord vanskelig å bestemme seg, og smaken på maten var ikke helt den store. Stedet hadde derimot også massevis av rimelige drinker å by på, samt karaoke i andreetasjen, og virket som et populært sted å tilbringe lørdagskvelden for de unge. Jeg betalte rundt 30 rubler for mat og drikke.

Pieramozcau Ave., 7

Kommunarka

Ingenting slår norsk sjokolade, men sjokoladen i Hviterussland er ikke så aller verst. Fabrikken Kommunarka er en av de største sjokoladeprodusentene i landet, og har en kombinert (liten) kafé og utsalgssted ved Galleria-kjøpesenteret i Minsk. Her finner man alle slags varianter av de tradisjonelle Kommunarka-sjokoladene, samt litt nyere versjoner som inneholder alt fra nøtter og bær til tequila-smak (!). Kafeen er uhyre populær, men med god grunn. Ønsker man en skikkelig kopp varm sjokolade finner man det her for bare 2 rubler. Glem den tynne rett i koppen-kakaoen, den varme sjokoladen hos Kommunarka er så tykk og mektig og at jeg nesten ikke har vært borti noe lignende.

Prospekt Pobediteley 7,

Depo

Ønsker man nattmat eller å fylle på karbohydratlageret før en kveld ute, er Depo stedet å dra. Her selges det crepes med alle mulige varianter av fyll og toppings. Søtt fyll, salt fyll og alt midt i mellom.

Oktyabr’skaya 23

Burger på ENZO, frokost på Bistro de Luxe og Syrniki hos My English Grandma

Utesteder 

Visste du at utelivet i Minsk er ganske så livlig? Russere og hviterussere blir ofte stereotypisk sett på som stive, kalde mennesker. Men de fordommene kan man legge langt vekk etter en tur på byen i Minsk en lørdagskveld. Minsk har mange utesteder (kanskje ikke så rart i landet med høyest alkoholkonsum). De fleste (og visstnok beste) ligger i, eller i nærheten av, gaten Ulitsa Zybitskaya, mellom elven og øverbyen i nærheten av broen over til Trinity Hill.

El Pushka

El Pushka betyr kanon, og dette bittelille utestedet nærmest skyter ut den ene latinamerikanske hitsangen etter den andre. Jeg besøkte stedet med lokale Kasia og norske Tonje, som jeg nettopp hadde truffet, og dette utestedet var favoritten til førstnevnte. Et par fra Cuba stod i vinduskarmene og sang da vi kom, og stemningen var i taket. Med tanke på trengselen virket stedet absolutt svært populært. Begge jentene var helt fantastiske, og vi hadde en supergøy kveld.

Gertsena St. 12

BarDuck

Jeg har tidligere skrevet om utestedet BarDuck, som serverer sine cocktails og drinker på svært merkverdige måter. Hva tenker du om å drikke drinken din ut av et lite badekar med en gummiand flytende rundt i? Eller hva med å drikke av en lyspære eller en dekorert hodeskalle?

Internatsionalnaya St., 25A

De superhyggelige jentene Kasia og Tonje, og Minsk by night

Overnatting 

Minsk har mange overnattingsmuligheter. Her finner man alt fra dyre hoteller til gratis couchsurfing. Mange leier også leilighet når de besøker byen, uansett om det er for én natt, fem netter eller lenger. Overnattingsprisene er generelt ganske høye i byen, spesielt når man reiser alene.

For de som reiser på budsjett, er Trinity Hostel derfor et godt alternativ. Hostellet ligger i den sjarmerende bydelen Trinity Hill, og har både flersengsrom og private rom til leie. Her har man kjøkken tilgjengelig dersom man vil lage mat selv. Kaffe og te var gratis. Jeg overnattet i privat rom i en annen bygning enn hovedbygningen, for litt over 100 kroner per natt. Grei standard, og delt bad.

Jeg overnattet på Trinity Hostel

Dagsturer fra Minsk

Landet er godt knyttet sammen av offentlig transport. Man kan for eksempel enten ta buss eller toget til andre større byer i Hviterussland, som f.eks. Hrodna, Vitebsk og Brest på bare noen timer.

Den mest åpenbare og populære dagsturen fra byen er til slottene Mir og Nesvizh, som ligger i byene med samme navn omtrent halvannen time sør for hovedstaden. Hit kommer man seg både med lokal transport som buss, med leid sjåfør for dagen eller som deltager på arrangert gruppetur.

Visum

Som nevnt tidligere i innlegget kan man nå reise visumfritt til Hviterussland dersom man ankommer og reiser til landet med fly til Minsk internasjonale flyplass. Flyet man ankommer med kan derimot ikke mellomlande i Russland før det ankommer Hviterussland. For å slippe inn visumfritt må man enten kjøpe reiseforsikring for noen få rubler på flyplassen, eller ta med seg bevis hjemmefra på at forsikringen gjelder i landet. Man må også ha en utskrift som viser at man forlater landet innen fem døgn.

Dersom man ønsker å oppholde seg i Hviterussland lenger enn fem dager, må man søke vanlig visum, og skaffe seg invitasjonsbrev fra et reisebyrå eller hviterussisk overnattingssted. Mer informasjon her.

Prisnivå

Overnatting kan, som nevnt, være noe dyrt. Ellers var Hviterussland et rimelig land å besøke. Det dyreste måltidet mitt betalte jeg rundt 35 rubler for, noe som bare er rundt 140 norske kroner. Drinker koster rundt 10 rubler per stykk på utestedene jeg besøkte, rundt 40 norske kroner, mens et glass øl koster ned i 3 rubler. I butikkene koster alkohol bare en brøkdel, og annen drikke likeså. En tur med metroen koster ca. 0,60 rubler, eller rundt 4 norske kroner. De fleste stedene verdt å se i Minsk, er dessuten gratis å besøke.

Sikkerhet

Mange synes kanskje det er skummelt å besøke et land som har vært temmelig lukket, beskrives som Europas siste diktatur, og hvor KGB fortsatt lever i beste velgående. Hviterussland slo meg likevel som et trygt land. De aller fleste var svært vennlige, og jeg kunne gå ute alene til alle døgnets tider uten å føle meg utrygg. På grunn av det strenge, kontrollerte styresettet er kriminalitet nesten ikke-eskisterende, og landet regnes også som et av de tryggeste i Europa (så lenge man holder seg på godfot med myndighetene såklart). Til og med trafikken var så rolig at bilene stoppet bare jeg så vidt så på fotgjengerovergangene. Så lenge du ikke stiller deg opp på en benk midt i hovedstaden og åpenlyst kritiserer regimet, tror jeg det skal litt til før man havner i trøbbel i Hviterussland. Men ta selvfølgelig alltid vanlige forholdsregler.

Annen praktisk informasjon

  • Det bor i dag rundt 10 millioner mennesker i Hviterussland, hvorav 2 millioner er bosatt i hovedstaden.
  • Minibanker finner man mange steder i bykjernen, hvor man kan ta ut hviterussiske rubler
  • Hviterussland bruker samme stikkontakt som hjemme, man trenger derfor ikke adapter
  • Det er én times tidsforskjell mellom Norge og Hviterussland
  • Det anbefales ikke å drikke vann fra springen
  • Den beste tiden å besøke Minsk på er absolutt om sommeren. Våren og høsten er sikkert også fine perioder, men vinteren er både iskald og grå. Det snødde dessuten en del da jeg besøkte i begynnelsen av desember.

Kunne du tenke deg en reise til Minsk, eller Hviterussland generelt, selv?

Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

12 Comments
    1. Haha, fullstendig enig med deg der. 😉 Må nesten tilbake dit selv på sommerhalvåret en gang, for å se forskjellene på årstidene.

  1. Veldig bra introduksjonsartikkel til det som bør bli et spennende reisemål for mange framover. Selv drar jeg på mitt første besøk til Minsk om noen uker og syntes det var veldig OK å se hva du anbefaler både av severdigheter og praktiske tips.

    1. Takk for det! Ja, det er skikkelig greit å slippe å styre med visum for å komme seg til Hviterussland. Enda en grunn for å reise dit. 😉

  2. Rigtig fin guide, Renate fra en by og et land som ikke særlig mange har besøgt. Det ser og lyder bestemt meget spændende så en tur til Minsk kunne da bestemt være en mulighed. Tak for input og inspiration.

    /Annette

    1. Tusen takk, Annette! Jeg tror gjerne landet kommer til å bli en del mer besøkt nå som visumkravet til dels er løftet. Så det kan være greit å reise så snart man har mulighet (og lyst). 🙂

  3. Hei, Renate

    Så bra du endelig fikk kommet deg dit – jeg husker da du plutselig likevel ikke fikk reise inn dit, som planlagt. Her var også mange gode tips til deg som vil besøke Minsk, ser jeg.

    Hilsen Mette 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published.

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Om Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

Spørsmål? Send meg en e-post: rea_sand@yahoo.no

Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic