I Meteora henger klostrene fra himmelen

IMG_6952… Vel, kanskje ikke helt korrekt. Men det er ikke langt ifra!

De fleste forbinder Hellas med landets fantastiske øyverden, men landet har mye mer å by på dersom man tar turen over til fastlandet. Et av de mest spennende, unike og fascinerende av disse stedene er Meteora. Navnet Meteora betyr «hengende i luften», og henviser til klostrene som befinner seg oppå svære sandsteinsklipper, høyt oppe mot himmelen, hvor det fortsatt bor munker og nonner. Dette er virkelig et sted der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

IMG_7315 IMG_7041 IMG_7144De første tegnene på munkenes bosetninger her er for lengst borte, men på 800-900-tallet blir dette stedet først nevnt. Eremittmunkene som kom til området trengte et samlingssted for søndagsbønnene, og reiste den første lille kirken. Slik oppstod sakte, men sikkert klostermiljøet her i Meteora. Grunnen til at eremittene først oppsøkte dette området var for å komme seg vekk fra en verden hvor det moralske var for nedfall, i alle fall i deres øyne. Det eneste de ønsket seg var å ha et forhold med Gud, en forbindelse mellom deres sjel og Skaperen – og ingenting annet betydde noe. De satte all sin lit til Gud ved å klatre opp vertikale fjellsider, isolere seg fra omverdenen og bosette seg i huler og på fjelltopper, og på denne måten håpte de at de kunne komme nærmere det aller Helligste.

Meteora fikk en voldsomt oppblomstring, og mange ønsket å komme nærmere Gud her oppe på de store steinpillarene. På det meste lå det over 20 kloster oppe på disse steinsøylene, men i dag står det bare 6 igjen som fortsatt er i bruk. Resten står forlatte eller ligger i ruiner.

IMG_7158Jeg reiste dit sammen med kjæresten, og siden vi hadde leiebil, var det temmelig lett å komme seg rundt mellom klostrene – for det er jo selvsagt bygd bilvei til de fleste nå i denne moderne alder.. Vi var inne i tre av dem, og utenfor alle. Vi valgte å besøke tre av de som var vanskeligst å komme seg inn i, siden vi tenkte det var færrest besøkende der. Nesten alle har trappesteg hugget inn i klippeveggen som tar deg opp til selve bygningen(e). Litt gøy var det at et par av dem også hadde en svært primitiv «taubane» som kunne overføre både varer, og munker (!), over til klostrene. Før trappene og taubanens tid, ble derimot de besøkende pilegrimene heiset opp til klostrene i et NETT. Opp til Varlaámklosteret ble man altså heiset opp nesten FIRE HUNDRE høydemeter. Helt vanvittig.

Hellas 20141IMG_7063 IMG_6995IMG_7659 Hellas 20142Alle klostrene hadde utrolig vakre kirkerom med svært flotte veggmalerier, og det var dessverre forbudt å fotografere inne i dem. Utsikten var dessuten nok til å gjøre hvem som helst religiøs, det er jeg sikker på. I en av kirkene hadde ikke alteret noe kors eller alterskulptur, men heller et åpent vindu ut mot de flotte fjellformasjonene.

IMG_7047IMG_7328 IMG_7337 IMG_7321 IMG_7159 IMG_7154 IMG_7078 Hellas 20144 IMG_7672 IMG_7668 IMG_7639Har man ikke bil kan man likevel komme seg rundt med rutebuss, eller bruke beina, som er den beste måten å se området på.

(trykk på bildet for å se kartet i stor versjon)
(trykk på bildet for å se kartet i stor versjon)

Vi dro på to forskjellige gåturer i området, og valgte å gå utenom veien for å heller se noe annet.

Den første og lengste av de to var rundt de østlige delene av Meteora. Vi parkerte nedenfor Agia Nikalos Anapafsas, og gikk først på en sti og deretter på en grusvei nedenfor klippene langs et veldig fredelig landskap med solen i nakken. Vi kom til en forlatt går hvor vi møtte en gjeng hunder som virket litt truende først, men ikke noe som litt godsnakk kunne endre på! De hadde også et par høner i den lille flokken, og en bitteliten valp. Aww. Så vendte veien seg mot venstre og vi gikk oppover langs skogen. Plutselig dukket et forlatt kloster opp innhugget i fjellvegen over oss. Det heter visstnok Ypapanti, og så ut som det var i god stand. Lurer på hvorfor det var forlatt? Vi fortsatte oppover og kom opp til et stort kors, og heltestatuen ute på en klippe. Derfra var det litt vanskelig å finne veien videre, men etter litt kryping i skogen fant vi den – og gikk jevnt og trutt mot Great Meteoro (det største klosteret). Utsikten var strålende på de luftigste partiene, og massevis av fargerike sommerfugler svirret rundt oss. På tur ned fra det største klosteret gikk vi på trappesteg nedover en ravine. Trærne rundt var helt crazy i formen, og minte meg om noe fra Harry Potter. Det var veldig frodig, og vi kom også til en hule! Dragens hule, visstnok. En drage så vi ikke, men det var derimot tusenvis av edderkopper der inne som hang fra vegger og tak… Vet ikke nøyaktig hvor lang tid vi brukte, men kanskje 2-3 timer inkludert pauser (og min fotografering..).

IMG_7203 IMG_7213 IMG_7210 IMG_7253 Hellas 20143 IMG_7277 IMG_7257 IMG_7288 IMG_7413 IMG_7426 IMG_7451 IMG_7434Tur nummer to parkerte vi ganske langt opp i Kastraki og fulgte veien mellom husene opp til Agias Nikolaos, hvor en sti tok oss oppover og oppver til vi til slutt nådde «Roka», den tynneste steinpillaren i området. På avstand ser den nesten ut som en nål. Her var det et par som drev med klatring. Terrenget var ganske vanskelig her, så vi kom oss ikke videre og måtte snu og gå tilbake til klosteret. Derfra fulgte vi en vei vestover, som til slutt ble en slags sti/elveleie/grushaug som tok oss langs klippeveggen helt til noen gamle eremittmunkhuler dukket opp over oss. Høøyt oppe i fjellsiden stakk det noen trestrukturer ut av hulene, og et par stiger laget av treplanker hang nedover fjellveggen. Munkene måtte jo ha en vanvittig tro for å kunne bruke noe så skrøpelig til å forflytte seg med. Her fant vi nok et forlatt kloster innsatt i fjellveggen, og et annet kloster litt lenger opp i dalen. Vi hørte lyder og sang derfra, og det virket som det fortsatt var i bruk! På et skilt stod det «besøkende ikke tillatt», og en bil kom kjørende med en svartkledd munk sittende i passasjersetet. Denne turen brukte vi ikke mer enn i overkant av en time på.

IMG_7510 IMG_7520 Hellas 2014 IMG_7572 Hellas 20145 IMG_7585Til tross for at høysesongen for lengst var over, hadde vi nydelig sommervær alle dagene. Det bidro også til noen nydelige solnedganger. To ganger dro vi opp i høyden for å overvære denne – og siste kvelden tok vi også med en flaske lokal vin. Magisk. IMG_7721Maten i Kastraki (den minste byen som vi bodde i) og Kalambaka (hovedinnfartsporten til Meteora) var ganske standard gresk – eller skal jeg si turist-gresk? Mye god salat og grillet ost (mmmmm feta og saganaki). Den siste kvelden dro vi derimot på Restaurant Meteora som hadde NYDELIG mat. Familierestauranten har visstnok vært i drift i et par generasjoner, og er litt dyrere enn mange andre steder i området, men når regningen kom på under 30 euro for to stykker med brød, forrett, hovedrett, dessert, to øl og vin så kan man vel ikke klage?

IMG_7783Og forresten… Den første bosetningen i området var derimot ikke Meteora, det har bodd mennesker i disse traktene i hundretusenvis av år. Bare 4 km unna Meteora finnes Theopetras-hulen. Denne hulen ble bebodd av mennesker for hele 130,000 år siden, og her finnes også verdens eldste menneskeskapte struktur (som man vet om)! Den siste morgenen kjørte vi tidlig dit for å starte dagen der, men ble møtt av en stengt jernport. Det viste seg at hulen er stengt på mandager til tross for at det på nettet står at den er åpen hver dag. Vi vurderte om vi skulle hoppe over gjerdet, men fant ut at det ikke var i spesielt god ånd å gjøre akkurat det. Dagen ble heldigvis reddet da en liten skilpadde kom trøende over veien bak oss, og vi tross alt fikk se en dyr som har eksistert i over 200 millioner år. Take that, humans!

IMG_7494Neida, man skal ikke undervurdere mennesket, det er sikkert. Meteora er et vakkert landskap, men den lille prikken på i’en er definitivt de menneskeskapte strukturene som man skimter høyt, høyt der oppe mot himmelen. Nærmest hengende i luften.

IMG_7717Tips for Meteora

– Alle klostrene har en egen dag i uka de er stengte, og åpningstidene varierer; sjekk denne siden for åpningstider. Alle klostrene er derimot åpne i helgene.

– Det koster 3 euro å komme inn i klostrene.

– Menn må ha lange bukser på (altså ikke shorts), og kvinner må ha lange skjørt (altså ikke bukser, shorts eller miniskjørt). Men alle klostrene har skjørt de låner ut gratis til de besøkende som trenger det.

– Turistbussene finnes dessverre her også, men det virket som de bare besøkte de to største klostrene, hvor det er lettest å komme seg inn (St. Stephens og Great Meteoro).

– Selv på høsten blir det hett å vandre rundt i dette landskapet, så husk vann!

Kanskje du også liker:

Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

13 Comments
  1. Vackert och fascinerande! Det måste ha varit så otroligt tufft och svårt att bygga!!! Varför byggde man där uppe? Var det också för att försvara sig…? Puh, blir helt svettig bara jag tänker på bygget… 😉

    1. Ja, det kan jeg bare tenke meg! De første munkene som kom dit ville bare bo isolert og langt fra resten av sivilisasjonen. Men når tyrkerne etter hvert kom til området, ble bosetningene på toppen av klippene et bra forsvar fra angriperne nedenfra! Haha, ja, de må jo ha fraktet disse steinene og byggematerialene både på ryggen og i tau opp til klippetoppene. Vil tro det har vært et veeeldig seigt og tungt arbeid!

  2. Wow, for et fantastisk flott sted!!! Nydelige bilder! Elsker slike steder der man må gjøre en innsats for å komme seg til, slik som de mer avsidesliggende klostrene dere klatra opp til. Utrolig kult! Tror tvert vi må ta oss en tur dit vi også en dag :). Bonus å treffe på en så søt skilpadde! 🙂

    1. Tusen takk! Ja, samme her – slike steder faller best i smak, og å komme seg dit føles jo så utrolig verdt det! Meteora anbefales veldig for de som har lyst å oppleve noe spennende, vakkert og annerledes 😀

  3. Så utrolig flott sted, ser jo helt fantastisk ut. Og som du sier så er det litt annerledes ja, en annen type ferie og opplevelse 🙂 Gøy å måtte «jobbe» litt for å komme seg dit 🙂

  4. Fantastisk! 😀 Du er den første jeg vet om som faktisk har vært der. Det ser ganske utypisk gresk ut, men helt nydelig er det i alle fall. Takk for tekst og fine bilder <3

    1. Takk selv for at du leser 😀 Ja, det er ganske langt unna hva i alle fall jeg selv anser som «gresk», og det er jo det som er litt kult. Landet er jo ganske stort, og temmelig variert virker det som. Gøy å oppdage nye sider 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Om Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

Spørsmål? Send meg en e-post: rea_sand@yahoo.no

Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic