Hvis det er et sted alle reisende i sørvestlige USA drar innom, og burde dra innom, så er det Grand Canyon. Er det ett sted verken ord eller bilder kan rettferdiggjøre – så er det nettopp dette stedet. Grand Canyon er et sted som rett og slett må oppleves first hand. Besøkstallene på over 5 millioner mennesker i året tyder på at mange følger dette rådet.
Vi kom kjørende fra sørøst, langs Little Colorado River, som med sin mini-canyon var en liten forsmak på hva som skulle møte oss. Likevel ante vi lite om størrelsen på det som lå like bortenfor (eller, jeg har jo tross alt vært der før, haha..). Kløften er over 1 kilometer dyp, nesten 3 mil bred og den strekker seg hele 44 mil på langs. Den er så stor at uansett hvor god sikt man får fra utsiktspunktene, ser man ikke mer enn en brøkdel av hele canyonen. Det tok et titalls millioner år for Colorado River å grave ut og erodere området, og skape landskapet som befinner seg i området nå. I bunnen av canyonen er den synlige steinen 1,8 milliarder år gammel! Helt sykt.
Vi ankom stedet sent på ettermiddagen etter vi hadde vært i Monument Valley. Vei 64 fra øst fulgte kanten i noen mil, og hadde mange utsiktspunkt langs veien før vi ankom de femtitusenmillionene av turister ved besøkssenteret. Det fineste av alle utsiktspunktene var kanskje det første ved Desert View Watchtower, hvor man faktisk kunne se Colorado River renne langt der nede i juvet.
Canyonen er et fantastisk syn, selv om jeg har vært der før (nesten 11 år siden nå), ble jeg nesten målløs denne gangen også. Det er bare så majestetisk og stort, så ufattelig stort – og vakkert. Hadde jeg hatt et hus på kanten med utsikt ut over canyonen ville jeg nok aldri gjort noe annet enn å stå der og stirre utover…
Drar jeg dit flere ganger, håper jeg å kunne bruke litt tid og dra på vandreturer i og rundt canyonen. Kanskje til og med dra på muldyr-ridetur ned i canyonen med overnatting der nede, før ferden går opp igjen neste dag. En helikoptertur hadde heller ikke vært så dumt, eller hva? xD
