Vi besøkte også Malawi på vår lille overlandtrip i Afrika. Det er et litt spesielt land. I areal er Malawi bare halvparten så stort som Norge, men det bor hele 15 millioner mennesker der. Det er altså ett av Afrikas tettest befolkede land. Malawisjøen (Lake Malawi) er gigantisk og opptar 20% av landets areal, og er dermed Afrikas tredje største innsjø.
Det er et fattig land. Gjennomsnittslønnen er mindre enn 1 dollar per dag. Det finnes få eller ingen busser i landet, og folk fraktes derfor rundt på diverse lasteplan i stedet. Minst 15% av befolkningen er HIV-positive, og av de 15 millioner innbyggerne i landet er over 1 million foreldreløse barn. Dette i tillegg til at landet ofte har blitt herjet av hungersnøder, skjønner man at det er tragiske tilstander der. Likevel er det bare vennlige og smilende fjes man møter i landet. Det er utrolig hvilket pågangsmot disse menneskene har, det er virkelig beundringsverdig.
Vi besøkte blant annet en barnehage der, som opprinnelig ble startet av en australsk kvinne. Der får barna leke med andre barn i trygge omgivelser, og lære seg sanger og å bli bedre i språket til de skal begynne på skolen. Dessuten får barna et varmt og godt måltid hver dag, og for mange barn er det det eneste måltidet de får – fordi foreldrene ikke har penger til mat.
Flott å se hva et enkelt menneske kan starte opp og få til. Nå finnes det mange slike barnehager startet opp av samme kvinne langs hele Malawisjøen.
Jeg tok med meg såpebobler til barna, og de ble motatt med stor iver etter en liten demonstrasjon fra meg. Koselig!
Som jeg startet med å si; Malawi er virkelig et spesielt land. Spesielt på grunn av menneskene, og alle de håpefulle og vennlige ansiktene som finnes over hele landet. Håper virkelig landet får det enklere etter hvert, og at menneskene får leve i et land som fortjener dem.
