Kjærlighet ved første blikk i Luxembourg

Luxembourg er det syvende minste landet i Europa, litt mindre en Akershus fylke i størrelse. Landet ligger gjemt (og ofte glemt) mellom Frankrike, Belgia og Tyskland – og er, til tross for sin beskjedne størrelse, et lite eventyr å besøke.

Du vet hvordan du bare klikker med enkelte mennesker sånn umiddelbart? Og hvordan du bare ikke klikker med andre? Vel, Luxembourg klikket jeg med så snart jeg steg av bussen som hadde fraktet meg dit fra Brussel.

Man kan kanskje kalle det kjærlighet ved første blikk. Ihvertfall fra min side.

Været var bra, og gatene var halvtomme. Bare en kort spasertur gjennom den mer moderne bykjernen rundt togstasjonen, befant jeg meg på mindre brosteinsgater på vei inn i hjertet av gamlebyen.

Luxembourg by er bygget på, og rundt, en klippe – og store deler av byen er derfor ganske kupert. Det var her oppe grev Siegfried bygde sitt slott i 963, og Luxembourg fikk sin begynnelse. Det var forfriskende å bevege seg gjennom gater uten trengsel, forbi gamle festningsmurer, fargerike eldre hus, syriner i blomst og nysgjerrige katter. Jeg krysset en liten elv omringet av frodige, grønne trær, og fortsatte oppover mot Casemates på vei til YHA Luxembourg City, som jeg skulle overnatte på.

Hostellet lå svært sentralt, og virket dessuten meget populært. Ikke minst hostellets restaurant som var full av det som virket som både turister og lokale, i alle aldre.

Luxembourg er et velstående land, og regnes som et viktig bank- og finanssentrum. Å overnatte på hotell i et slikt rikt land var dessverre ikke meg forunt. Det ble derimot ikke så ille. Jeg endte opp på et rom med en trivelig jente fra Marokko, og tre morsomme kvinner på 70 år fra Thailand – og en svært vakker utsikt mot gamlebyen.

Til fots i Luxembourg gamleby

Etter å ha lagt fra meg sekken og hvilt beina litt, tok jeg med meg kameraet og gikk opp til gamlebyen, bare et par minutters gange unna. Gamlebyen befinner seg på en klippehøyde omgitt av elvekløfter, så uansett hvor du kommer fra, må du enten følge gangveien eller trappene for å komme opp dit. Ved Pfaffenthal og Saint-Spirit (i domstolkvartalet) er det dessuten laget store utendørs glassheiser for syklende, eldre, de med barnevogn og de som rett og slett bare ønsker en lettere vei opp eller ned.

Jeg gikk gjennom det spanske tårnet inn i gamlebyen, hvor det stod et blomstrende epletre ved en nydelig utsikt ned i dalen. Jeg passerte husfasader dekorert med hvite svaner på, dørbjeller med form som ulv og bjørn, gule kirketårn og brosteinsgater som tydelig var preget av tidens tann.

På grunn av den kjølige luften og de idylliske omgivelsene fikk jeg nesten for meg at jeg befant meg i en romantisk julefilm fra Hallmark. Det eneste som i grunn manglet var en prins…

Akkurat det kan Luxembourg faktisk hjelpe med også. Landet er et storhertugdømme, faktisk det eneste av sitt slag i verden. Den gjeve tittelen fikk landet i 1354, og den nåværende hertugen Henri har sittet på tronen siden 2000 da hans far fyrst Jean gikk av. Henri og hans kone har fått fem barn, hvorav fire er gutter. Alle i gifteklar alder.

Med det i tankene stod jeg en stund utenfor palasset, som ligger midt i gamlebyen, og ventet på en mulig utkårede. Men det var kanskje ikke det beste tidspunktet å ankomme. Fyrst Jean, den nåværende hertugens far, hadde gått bort en uke tidligere. Foran palasset lå det store blomsterkranser, og fyrsten hadde blitt lagt til hvile i krypten i Notre Dame-kirken dagen før. Den staselige kirken var fortsatt dekorert av tusenvis av hvite orkideer, og store blomsterkranser stod utenfor med en siste hilsen fra andre europeiske kongehus.

I stedet for å finne meg en prins, ble jeg derfor gående rundt i gatene og utforske. Heldigvis var det nok av flotte steder å se, trange smug å vandre gjennom, fargerike fasader å studere, markeder å prute på og kafeer å besøke.

Sjokolade, og mer sjokolade

Tvers ovenfor palasset i byen ligger trivelige Chocolate House. For noen som er så besatt av sjokolade som meg, var det umulig å ikke dra innom dette stedet når jeg så at det eksisterte. Første etasje er butikk med mange spennende sjokoladevarianter i hyllene. Kakene i disken overgikk til og med de jeg har sett på the Cheesecake Factory i USA.

Jeg fikk meg såvidt et lite bord i den stappfulle andreetasjen, og bestilte kakao og en tomatsuppe jeg ble anbefalt av en kar på nabobordet. Tomatsuppe er i grunn en underdrivelse. Suppen var fyldig, full av kjøttbiter og krydder – og muligens den beste tomatsuppen jeg har smakt. Den kom dessuten i en skål med et stort butterdeigsbrød på toppen. Den ble dermed en smule (!) pinlig å spise da jeg følte at brødflak regnet over sidemennene mine når jeg forsøkte å fortære det.

For å ikke glemme at jeg befant meg på Chocolate House, kjøpte jeg også en kopp varm sjokolade. Det var en lang rekke typer sjokolade å velge mellom. De kom på en pinne, som man selv måtte røre ut i et glass med varm melk. Valget falt på en hasselnøtt praline chocolate spoon. Den var intet mindre enn delicious.

Gjennom vinduet tvers ovenfor der jeg satt så jeg dessuten rett inn i vinduene til palasset på andre siden av gaten. Hadde noen av prinsene vært hjemme, kunne vi sikkert skålet i varm sjokolade med hverandre gjennom vinduene. Hadde ikke dét vært the start of something beautiful, så vet ikke jeg.

Dagen etter fant jeg et annet herlig konditori, som heter Oberweis. Også her var første etasje et flott, lyst utsalgssted med alt av sjokolade, makroner og kaker man kan tenke seg. Jeg fant veien opp til kafeen i andre etasje, hvor jeg fikk en meny som var nesten umulig å velge fra. Alt så himmelsk godt ut. Til slutt falt valget på en sjokoladeostekake. Den var nesten ubeskrivelig.

Luxembourg elsker sjokolade, og jeg elsker Luxembourg.

Under bakken i Casemates du Bock

Den kanskje fremste attraksjonen i Luxembourg City er Casemates du Bock eller kasematt, som det visstnok kalles på norsk. En kasematt er et underjordisk, stort tilfluktsrom for  soldater, forsyninger og ammunisjon. Kasematten i Luxembourg er ikke spesielt beskjeden i størrelse. Her var det engang hele 23 km med underjordiske ganger, med vinduer ut mot dalen og resten av området, hvorav omtrent 17 km fortsatt er bevart.

Det hele startet for tusen år siden da grev Siegfried måtte gjøre grep for å beskytte slottet sitt. Luxembourg har alltid befunnet seg mellom store, mektige riker, som alle ønsket en (stor) del av Luxembourg-kaken. Både spanjoler, franskmenn og tyskere gjorde sitt for å gjøre Casemates du Bock til det mektige fortet det ble. Stedet har ofte blitt referert til «Nordens Gibraltar» og det hadde plass til stall, kjøkken, bakerier, slaktere og håndverkere (alle i flertall) i tillegg til å huse tusenvis av soldater. Det ble som en by inne i (under) selve byen.

Til tross for at dette regnes som den mest populære attraksjonen i byen, var det langt fra folksomt da jeg vandret rundt der nede. Jeg var i grunn alene 90 % av tiden, dog muligens omringet av soldater fra en svunnen tid. Det var kjempegøy å vandre gjennom den ene smale tunnelen etter den andre, noen ganger i nesten fullstendig mørke, og dukke opp et helt annet sted enn der jeg startet. Stedet er som en gigantisk underjordisk labyrint, hvor man av og til dukker opp ved vinduer til omverdenen. Alle med en flott utsikt ut over byen, og ikke minst bydelen Grund.

Grund – gamlebyen nedenfor gamlebyen

Nedenfor Casemates, på begge sider av elven Alzette, ligger nabolaget Grund. Adskilt fra resten av byen av de høye klippeveggene, føles dette området nesten som en liten bortgjemt landsby. Atmosfæren var enda roligere enn den oppe i gamlebyen, og biltrafikken nesten ikke-eksisterende.

Flere antikke steinbroer tok meg over fra den ene siden av elven til den neste, og den enorme, gule Abbaye de Neumunster var synlig fra alle retninger. Det store klosteret fra 1500-tallet har både brent ned og blitt bygget opp igjen, fungert som politistasjon under den franske revolusjonen og fengsel under den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. I dag står kirkebygningen på UNESCOs verdensarvliste.

Jeg tok en omvei gjennom en liten park, og ut igjen i gatene hvor jeg hadde historiske bygninger rundt meg på alle sider. I likhet med gamlebyen over meg, har brosteinsgatene her nede også blitt vandret på over i tusen år. Det er med andre ord mye historie innenfor bykjernen i Luxembourg, og i grunn i resten av landet også.

Dagstur til Vianden

Stedet som hadde fristet meg til å returnere til Luxembourg denne gang, var i grunn ikke Luxembourg by i det hele tatt, men et annet lite sted; Vianden, helt nord ved grensen til Tyskland. Et sted kjent for sin dominerende, nærmest eventyraktige borg tronende over en gammel landsby. Et sted som ville tatt den romantiske Hallmark-julefilmen til nye høyder. Kanskje det var nettopp dit jeg måtte dra for å finne prinsen?

Landsbyen ligger bare en times tid unna Luxembourg by, og var enkel å komme til med tog til Ettelbruck og buss derfra.

Vianden og dagsturen får sitt eget innlegg etterhvert (med eller uten tilstedeværelsen av en prins).

Praktisk informasjon om Luxembourg

Luxembourg har omtrent 1/2 million innbyggere, hvorav 37 % av befolkningen er utlendinger. Dessuten er det mange fra nabolandene som pendler til Luxembourg for jobb. Landet har tre offisielle språk. Tysk, fransk og luxembourgsk.

Du trenger ikke mange dagene for å bli godt kjent med Luxembourg by, og muligens landet generelt. Avstandene er korte og det er enkelt å komme seg rundt.

Det første du bør gjøre når du kommer til Luxembourg er å skaffe deg Luxembourg-kortet. Dette selges blant annet på hoteller, turistkontoret og togstasjonen. Du kan også kjøpe det på nett. Det koster 13 euro for én dag, 20 for to dager og 28 for tre dager. Det finnes også et familiedagskort (opp til fem personer) som koster 28 euro for én dag.

Med kortet får du gratis inngang på de fleste større attraksjonene i hele landet. F.eks. slottet og stolheisen i Vianden og Casemates du Bock, og ikke minst gratis transport i Luxembourg by og resten av landet. Genialt dersom du har tenkt til å reise rundt og utforske en del.

Dersom du ikke ønsker å besøke noen attraksjoner, kan du heller kjøpe et dagskort for transport i landet til 4 euro. Det gjelder for alle transportformer i hele landet.

Dersom du ikke har problemer med beina er Luxembourg by liten nok til å utforskes til fots. Det tok f.eks. i underkant av en halvtime å vandre fra togstasjonen til hostellet mitt, YHA Luxembourg. Selve gamlebyen tar ikke mer enn 10-15 minutter å krysse til fots.

Har du vært i Luxembourg selv, eller er det et sted du kunne tenke deg å besøke?