Inle Lake

Etter å dø av kulde i over 14 timer på nattbussen fra Kyaukme, måtte jeg dø av kulde på en motorsykkel i 15 minutt og deretter i en tuktuk i 30 minutt. Da jeg kom fram hit var jeg så forfrossen at skulle tro jeg hadde ankommet Nordpolen. Heldigvis hadde jeg ikke det.

Inle Lake er den nest største innsjøen i Myanmar, og bare noen få meter dyp. Her er det mange vannfugler som bare finnes her, og de lokale har vært så avhengige av innsjøen i alle år at de rett og slett bygde byene sine PÅ den.

Midt inne på sjøen finner man derfor små landsbyer med hus på stylter, strømledninger på påler og veier som består av vann. Fascinerende! Stedet minner meg i grunn litt om Urosøyene på Titicacasjøen i Peru.

Etter jeg hadde spist en god frokost og bare satt og varmet meg opp i solen utenfor hotellet, kom det en kvinne bort til meg og lurte på om jeg ville være med henne, og et vietnamesisk/amerikansk par på båttur i dag. Siden jeg ikke hadde lagt noen planer annet enn at jeg visste jeg måtte på båttur under oppholdet her, takket jeg ja!

Lur avgjørelse! Vi hadde en flott dag på sjøen. Utrolig deilig å sitte i båten og kjenne brisen i håret. Vi fulgte den tradisjonelle turistløypa da, og var innom en del fabrikker hvor de f.eks. lager papirparaplyer, sigarer og vever silke/lotustråd-plagg. Munkenes kjortler er faktisk laget av fibrene fra lotusplantene! Det er visstnok mye mer kostbart enn ren silke.

Ellers dro vi igjennom den flytende hagen med masse flotte blomster, og tomatplanter og lignende. Var også innom Jumping Cat Monastery, men det burde egentlig bytte navn til Sleeping Cat Monastery. Kattene lå enten og sov, eller løp febrilske bort fra nysgjerrige barn.

De fleste livnærer seg jo av fiske på sjøen, og det var fascinerende å se hvordan mennene fisker. For eksempel forflytter de båten med å tvinne det ene beinet rundt roret og ror på den måten mens de står. Grunnen til dette er visstnok at innsjøen er så full av sjøplanter at dersom de sitter får de ikke nok oversikt over hvor de skal føre båten.

Etter en dyr lunsj og masse sol på kroppen ute på sjøen kjørte båtføreren båten opp på noe sjøgress for å ankre den, også satt vi å så på solnedgangen over sjøen derfra. Fin avslutning på dagen!

I dag tror jeg at jeg må låne meg en sykkel…