Jerusalem. Navnet tilhører en av verdens mest kjente og legendariske byer. En av de helligste byene for både kristne, jøder og muslimer. Gamlebyen ligger innenfor de gamle murene, og er ikke mer enn ca. 1 kilometer på tvers. Likevel deles den inn i hele fire nabolag. Her lever kristne, jøder, muslimer og armenere sammen i en slags salig, hellig røre.
Uansett om du er religiøs eller ikke, er synet av de kristne som kneler foran Jesus grav i Gravkirken, muslimene på vei til moskeene mens bønneropene strømmer ut av de mange minaretene, eller jødene i en rytmisk bønn foran Klagemuren, nok til at man får kjenne på den spesielle spirituelle atmosfæren som henger over gamlebyen i Jerusalem. De labyrintiske gatene og bazarene, med fargerike lamper og tekstiler hengende ned fra tak og vegger, lukten av krydder og røkelse som fyller luften fra de mange bodene, og blandingen av kirkeklokker og bønnerop er mildt sagt fascinerende. Jeg har gått i soukene i Istanbul, Marrakesh, Kairo og Sousse, men likevel var følelsen av å gå rundt i Jerusalem helt spesiell. Kanskje er det på grunn av visstheten om alle pilegrimene, slavene, herskerne, studentene, handelsmennene og krigerne som har gått i samme fotspor som meg her tidligere. Kanskje er det fordi man kan følge samme vei som Jesus gikk, med korset på ryggen, før han ble spikret opp. Kanskje er det fordi her kan man besøke noen av de aller helligste stedene for tre av verdens største og eldste religioner. Kanskje er det fordi Jerusalem i grunn bare er seg selv lik.
Gamlebyen skal opprinnelig ha blitt bygget av Kong David ca. tusen år før Jesus fødsel, og har siden dengang spilt en helt spesiell rolle for mange av de største religionene i verden. Byen har blitt hyllet av konger og herskere, forsøkt overvunnet og ødelagt, og blitt sett på som sentrum i verden. Det var her jødene bygget sitt tempel, det var her Jesus ble korsfestet og begravet og hvor Mohammed dro opp til himmelen til Allah.
Gjennom årene har Jerusalem forandret seg veldig, men gamlebyen ligger fortsatt innenfor den ca. 4 kilometer lange muren, med sine 7 inngangsportaler og 34 tårn. Innenfor disse murene finnes det fire nabolag. Det armenske kvartalet, det jødiske kvartalet, det muslimske kvartalet og det kristne kvartalet. Nesten 40,000 mennesker kaller denne delen av Jerusalem sitt hjem.
Det armenske kvartalet er det minste og mest private av de fire nabolagene, mens det muslimske kvartalet er det største. Her finnes det både kirker, moskeer og gamle jødiske hjem. Hovedattraksjonen i denne delen av byen er uten tvil tempelhøyden. Her befinner den utrolig vakre Klippemoskeen, samt Al-Aqsamoskeen seg, og er det tredje helligste stedet for muslimene etter Mekka og Medina. For dem er dette Mount Moriah, hvor Abraham ofret sønnen sin til Gud, og Mohammet foretok sin himmelreise. For jødene er tempelhøyden stedet hvor Kong Salomo bygde det første tempelet. Stedet som skulle huse paktens ark, som inneholdt de ti bud. Stedet er gigantisk og kontroversielt, og ofte stengt på grunn av spenninger mellom jøder og arabere.
Like under tempelhøyden befinner det helligste stedet for jødene seg – Klagemuren. Den vestlige delen av støttemuren til de jødiske tempelene som engang stod på tempelhøyden. Klagemuren skal være det nærmeste man kan komme det opprinnelige tempelet som Salomo bygde, og er dermed det helligste av det hellige for jødene. Muren er delt i to av en barriere, slik at det er én del for kvinner og én for menn. Her kan man se hvordan jødene står i bønn foran muren med toraen i hendene, og hvordan de stikker papir, med påskrevne bønner, inn i de allerede overfylte sprekkene mellom mursteinene. Er man heldig får man også se en eller flere bar mitzva-feiringer (på en måte jødenes konfirmasjon).
Den ene morgenen valgte jeg å starte ved Løveporten og følge Via Dolorosa. Smertens Vei. Veien Jesus gikk mot sin korsfestelse. Man vandrer over gammel brostein og gjennom fargerike basarer før man ender opp hvor Jesus endte sitt liv. Det er hele 14 såkalte stasjoner langs ruten, for eksempel der han blir dømt til døden, mottar korset sitt, hvor han faller, hvor han snubler og må støtte seg til veggen, hvor han møter sin mor, hvor han må trøste Jerusalems kvinner og så videre.
Via Dolorosa ender opp ved Gravkirken (Church of the Holy Sepulchre), som skal være stedet hvor Jesus ble korsfestet, døde og så begravet. Kirken er altså bygget over Golgata-høyden. Kirken er helt enorm, svært labyrintisk og et sted man kan utforske i flere timer. Jeg besøkte kirken tre dager på rad, hvorav én gang på guidet rundtur for å få litt mer informasjon. Den siste dagen fikk jeg være med å se på munkene som feiret den armenske julaften, noe som var veldig spesielt. I det jeg kaller kirkens hovedrom, under den store kuppelen, befinner det som skal være Jesus grav seg.
I følge kristendommens tradisjon befinner ikke Jesus legeme seg der den dag i dag. Han stod jo visstnok opp fra de døde, og dette skal han ha gjort fra Oljeberget. Mange tar drosje opp dit, men det er fullt mulig å ta beina fatt og gå opp dit fra Løveporten i gamlebyen. Da kan man også stoppe innom Getsemane, hagen med de gamle oliventrærne hvor Jesus sammen med disiplene oppholdt seg natten før korsfestelsen.
Stedet for kristi himmelfart er også et svært hellig og viktig sted for jødene. Når man står der oppe og skuer ut over Jerusalem, er det umulig å unngå de utallige jødiske gravplassene som ligger nedover Oljeberget. I følge jødisk tradisjon er det her dommedag vil starte, så ved å bli gravlagt her tror jødene de vil komme først til Gud.
Man skjønner fort at Jerusalems historie er ganske så innviklet og kompleks. Det er kanskje ikke så rart når man tenker over alt som har skjedd her de siste par tusen årene. Gamlebyen er svært fascinerende å besøke, uansett om man er religiøs eller ei – men historieinteressert burde man i grunn være. Hvis du ikke er det før du drar til Jerusalem, er det i alle fall store sjanser for at du er det når du reiser derfra. Det finnes ikke mange historiske steder i verden som er like spennende å besøke som denne.
Har du vært i Jerusalem selv, eller har du lyst å vie byen et besøk?
Det hviler en helt egen stemning over gamlebyen i Jerusalem – jeg kunne tuslet rundt der i dagevis uten å bli lei! Hadde heldigvis en del tid til å gjøre nettopp det da jeg var der i 2008, men det er likevel et sted jeg ikke hadde hatt noe i mot å besøke igjen. Da skulle jeg også gjerne fått tatt en tur innom Getsemane, som var stengt da jeg gikk forbi.
Helt enig! Skjønner hva du mener, kunne gjerne tenkt meg å dra tilbake dit jeg også. Man blir liksom aldri helt mettet av stedet 🙂 Getsemane-hagen var bitteliten! Mye mindre enn hva jeg så for meg. Likevel spesielt å se, og interiøret i kirken som var vegg i vegg med hagen var helt makaløst.