Frister det å besøke skumle destinasjoner?

img_5410Har du vurdert å bytte ut strandferien med noe litt annet? Har du en interesse for det morbide og mørke? Eller har du kanskje bare mye eventyrlyst? I anledning Halloween har jeg laget et lite samleinnlegg om skumle destinasjoner jeg har besøkt rundt i verden, og som du kanskje også får lyst til å besøke selv. Flere av stedene jeg lister er kanskje ikke så «skumle» i seg selv, men de har hvertfall creepy legender og historier tilknyttet seg som gjør at de har fått en plass på listen.

Bran Castle i Transylvania, Romania

Navnet Transylvania er kanskje creepy nok for enkelte i seg selv, og Bran Caslte har i mange år blitt markedsført som selveste Draculas slott. Den skrekkulle og mystiske vampyrgreven som ble gjort kjent i Bram Stokers roman fra 1800-tallet. Dracula var basert på en historisk person fra disse strøkene, den valakiske fyrsten Vlad Tepes, som torturerte sine fiender ved å spidde de på påler. Høres ganske creepy ut, eller hva? Det hevdes at Bran Castle er det eneste slottet i Transylvania som faktisk passer beskrivelsen Bram Stoker gir av Draculas slott. Den dårlige nyheten er at slottet aldri tilhørte Vlad Tepes, og det finnes ikke engang historiske bevis på at han engang besøkte slottet. Selv om han nok aldri bodde i slottet selv, sies det at Vlad Tepes flere ganger reiste gjennom dalen Bran står og vokter over, og dermed må ha passert slottet på hans vei. Uansett er stedet både vakkert og noe creepy på samme tid, og vel verdt et besøkt dersom man besøker denne delen av verden. Husk å vandre gjennom den skjulte trappen inne i veggen!

Jeg har tidligere skrevet et eget innlegg om Bran Castle som du finner her.

img_8183Beinkrypten i Roma, Italia

Beinkrypter og katakomber finner man flere steder, enkelte større og eklere enn andre, som for eksempel katakombene i Paris. I Roma finnes det derimot også en beinkrypt, under kirkegulvet til Santa Maria della Concezione dei Cappuccini. Kirken ble beordret bygget av paven på 1600-tallet, og siden har levningene til over 4,000 munker blitt sendt til sin siste hvile der. Det spørs derimot hvor mye hvile man får når man blir hengt opp på veggen til evig tid, enten i helheten eller delt opp i flere deler, men det er vel en annen sak. Det finnes til og med en gigantisk «krystallkrone» av menneskebein hengende i taket. Snakker om at de munkene var kreative. Dette er hvertfall ikke stedet du drar dersom du ikke ønsker å være omringet av død fra alle kanter. I en av kryptene henger det et skilt med disse ordene; «Hva du er nå, har vi engang hvert; hva vi er nå, kommer du engang bli»…

Det var ikke lov å ta bilder i krypten, så dette har jeg hentet fra www.bootsnall.com
Det var ikke lov å ta bilder i krypten, så dette har jeg hentet fra www.bootsnall.com

Heksemonumentet i Vardø

Dette stedet må være ett av de skumleste i hele Norge. Ikke nødvendigvis fordi jeg tror på hekser, men mer fordi man lærer om det forferdelige som faktisk hendte med de som ble anklaget for hekseri. På 1600-tallet ble faktisk hele 90 mennesker brent på bålet her, anklaget for hekseri og trolldom. Fjellet Domen, rett over sundet på fastlandet, var på den tiden kjent som et heksefjell og et samlingspunkt hvor det ble utført trolldom. Av de rundt 3,000 innbyggerne i Finnmark på den tiden ble 140 mennesker anklaget, og 91 stykker ble til slutt funnet skyldig og dermed dømt til ild og bål. 77 kvinner og 14 menn. Alle måtte gjennom vannprøven. Fløt de så var de skyldige. Sank de, så kunne de ikke være hekser… De som stod fast i sin uskyld ble torturert helt til de bekjente «sine» synder. Vanvittig, eller hva?

På Steilneset ved festningen ble det i 2011 reist et minnemonument til de som ble offer for denne forfølgelsen. I en 125 meter lang minnehall har hver av de dømte fått sin egen minneplate hvor det står deres navn, historie, hva de bekjente og hva de ble dømt til. Det er en sterk opplevelse å vandre igjennom denne mørke hallen, hvor de tynne veggene vibrerer kraftig i den sterke vinden utenfor, og stoppe opp ved hver enkel minneplate og lese om de triste sjebnene. Jeg har tidligere skrevet dette innlegget om Vardø og heksemonumentet.

img_5537

Den begravde byen Pompeii i Italia

I år 79 ble byen Pompeii overrasket av et gigantisk utbrudd fra vulkanen Vesuvius. Et seks meter tykt lag med aske la seg fort over byen, og begravde de rundt 20,000 innbyggerne levende. Pompeii forsvant, og ble med tiden glemt. Nesten to tusen år senere ble byen gjennoppdaget, og utgravningene startet. Siden byen ikke var begravd av lava, men aske, var den svært godt bevart for ettertiden. Det man derimot neppe forventet å finne, var hulrommene i asken av menneskene som hadde dødd mens de klamret seg til hverandre eller prøvde å komme seg unna med desperate uttrykk i ansiktene. Da innbyggerne ble begravde i aske, ble det dannet en sementkapsel rundt dem og etterhvert smuldret likene bort og forsvant. Da utgraverne fant disse hulrommene fylte de dem med gips, og fikk dermed fram både mennesker og dyr slik de så ut i dødsøyeblikket. Helt grusomt. Vet ikke helt om jeg hadde turt å gått rundt i gatene i Pompeii alene på natterstid.. Hadde du?

desktop11Komodo-øyene i Indonesia

Verdens største reptil finner man på Komodo-øyene i Indonesia. Disse svære beistene kan bli over tre meter lange, veie opptil 90 kilo, og svelger lett enkelte av ofrene sine hele. Disse store reptilene har muligens vært inspirasjonen til østens dragelengender, og det ser i grunn litt ut som de puster ut ild og flammer når den lange, lyse tungen med to tupper raskt stikkes ut av munnen. Komodovaranen er i alle fall det nærmeste man i nåtiden kommer en drage, eller et levende monster. Siden 70-tallet har hele 40 mennesker blitt drept og spist av disse megaøglene, som har tenner dekket av gift og knekker bein i et eneste jafs. Dersom du tør å komme ansikt til ansikt med disse blodtørste beistene, så må du gjerne ta turen til Komodo-øyene. Det er nesten som en reise inn i Jurrasic Park.

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om opplevelsen min blandt kjempeøglene her.

img_6759Den jødiske gravplassen i Praha, Tsjekkia

Overfylte gamle kirkegårder er kanskje skummelt nok i seg selv, men enkelte er absolutt skumlere enn andre. Den gamle jødiske gravplassen i Praha, vil jeg si er en av disse. Siden gravplassen ble tatt i bruk på 1400-tallet, har over 100,000 mennesker blitt gravlagt her. Den har blitt full så mange ganger, at mennesker er gravlagt lag på lag, nesten utallige ganger. Nå til dags står det ca. 12,000 gravsteiner på den lille gravplassen, mens eldre gravsteiner er blitt limt på muren rundt, enten i helheten eller i fragmenter. Noen som hadde turt å overnatte her en mørk og stormfull høstkveld? Ikke jeg i alle fall. Tror ikke engang det er nok plass rundt gravsteinene til å faktisk legge seg ned…

OLYMPUS DIGITAL CAMERAKongenes dal i Luxor, Egypt

Guttefaraoen Tutankhamon døde i 1327 f.Kr, og ble deretter gravlagt med fantastiske rikdommer i Kongenes dal i Luxor. Rundt 3,000 år senere ble graven funnet, åpnet og utgravd av den britiske arkeologen Howard Carter. Han var ikke i det minste brydd av legenden som fortalte at den som åpnet Tutankhamons grav ville bli berørt av en forbannelse. Men det skulle han kanskje vært… I dét graven ble åpnet, dukket en kobraslange opp i Carters hjem, og spiste kanarifuglen hans. Noen måneder senere ble Lord Carnarvon, en av de største investorene til Carters prosjekt, stukket av en mygg som deretter førte til hans død. Og han var ikke den eneste som døde. Hele 27 av menneskene som var med på utgravningen og prosjektet døde i løpet av de første årene.

Selv har jeg stått ansikt til ansikt med Tutankhamon i hans glasskiste i Kongenes dal, men det skulle jeg kanskje ikke ha gjort? Det sies at forbannelsen er ikke over før alle de kostbare gjenstandene som engang prydet graven er ført tilbake. I mellomtiden kan du også besøke Tut, dersom du tar sjansen på å unngå forbannelsen…

desktop10Dødsveien i Bolivia

El Camino de la Muerte, Death Road, eller Dødsveien på godt norsk, er navnet gitt til en veistrekke i Yungas-området i Bolivia. Veien er flere ganger blitt regnet som verdens farligste, med utallige dødsulykker gjennom årene mens den fortsatt ble brukt som bilvei. Denne grusveien er bare tre meter bred, og har flere steder flere hundre meter rett ned på den ene siden. Ras er vanlig i det fuktige klimaet, og dessuten er tåke et stort problem. Møteulykkene skjedde til stadighet, og til slutt så ikke myndighetene annet råd enn å stenge denne veien, og bygge en tryggere vei. Nå til dags er det turister som suser nedover veien på sykkel, i farlig høy fart til tider. Fortsatt skjer det ulykker! Holder man en mer fornuftig fart er turen en gøy opplevelse, helt til man ser alle de titalls korsene fra topp til bunn til minne om alle som har mistet livet der gjennom årene…

Jeg har tidligere skrevet om min opplevelse på sykkeltur på veien i dette innlegget.

p1290308Konsentrasjonsleirene i Auschwitz og Birkenau, Polen

Allerede i begynnelsen av andre verdenskrig på 40-tallet begynte de grusomme konsentrasjonsleirene til nazistene å fylles opp. For de som endte opp her, fantes det bare én vei ut, og det var gjennom skorsteinen til gasskamrene… Selve Auschwitz I var ille nok å oppleve, de trange rommene hvor fangene levde oppå hverandre, alle portrettene, rommet med alle klærne og gjenstandene som ble tatt fra dem da de ankom. Og ikke minst den store mengden hår som fortsatt ligger bevart etter fangene ble barbert på hodet. Etter dette kjennes det hele plutselig ekstra virkelig. Enda mer virkelig kjennes det når man ankommer Auschwitz-Birkenau, spesielt midt på vinteren i kulden og snøen som var der da jeg besøkte. Da fikk man kjenne ekstra godt på kroppen hvordan disse stakkars menneskene frøs og led i de elendige og trange skurene de ble stuet inn i. Området er enormt, og det eneste som er igjen av de fleste brakkene som engang stod her og huset mennesker er skorsteiner. Her ble rundt 1 million mennesker, hovedsakelig jøder, gasset eller skutt ihjel og kastet i massegraver.

Skummelt er kanskje ikke det rette ordet for å beskrive et besøk til Auschwitz, det er heller ufattelig trist. Men er det ett sted i verden hvor det vil gå kaldt nedover ryggen på deg, så er det her. Å besøke disse stedene er virkelig sterkt, og man går ikke herfra upåvirket.

p1250496Den forlatte byen Pripyat i Tsjernobyl, Ukraina

Det kanskje skumleste, eller i alle fall mest creepy, av stedene jeg har besøkt, må være den forlatte byen Pripyat ved Tsjernobyl. Her bodde og levde rundt 50,000 mennesker, før de i løpet av en dag ble evakuert etter den store atomkraftulykken ved Tsjernobyl bare noen kilometer unna. Innbyggerne fikk beskjed om at de skulle få komme hjem igjen om bare noen dager, slik at alt de eide og hadde bare ble forlatt. Man fant fort ut at mengden radioaktivitet gjorde at de aldri kunne flytte tilbake igjen, og Pripyat ble forlatt for godt. Nå har naturen tatt over den engang livlige byen, og bygningene står for forfall. Noen som har spilt Silent Hill? Akkurat slik føltes det ut i de forlatte, raserte gangene i den gamle skolebygningen. Hele stedet ser totalt postapokalyptisk ut, og jeg hadde frysninger nesten hele tiden…

Jeg har tidligere skrevet et helt innlegg om Pripyat og Tsjernobyl som du kan lese her.

img_5401Har du kanskje vært noen av disse stedene selv? Hva synes du er det skumleste stedet du har besøkt?

Kanskje du også liker:

Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

6 Comments
  1. Det var jammen en variert samling av steder! Av disse har jeg bare besøkt konsentrasjonsleirene – to ganger, faktisk.

    Det som ga meg en støkk da jeg leste dette, var rett og slett bildet av folkene som sitter på kanten av Dødsveien. For TENK om kanten raste ut akkurat der akkurat da? Grøss!

    1. Yikes! Du sier noe der. Man vet jo aldri! Dessuten er det jo flere hundre meter rett ned fra den kanten der, så det hadde ikke vært så mye igjen av folkene dersom bakken hadde sklidd ut… Huff.

  2. Av dessa har jag besökt Konungarnas dal i Luxor och Auschwitz i Polen. Vet inte om jag besökt så många andra såna här resmål… men tänker på Skelettkyrkan i Kutna Hora i Tjeckien och en liknande kyrka med skelett i Otranto i Italien.

    1. Det er ganske spesielt med disse skjelettkirkene og kryptene, må jeg si. Å dekorere rom med beinrestene etter mennesker som har bodd og levd sammen med seg (som munker), er jo ganske sært… og makabert. Men samtidig er jo dekorasjonene utrolig flotte også. Lurer på hvem som kom på ideen? :p

  3. Så kult innlegg! Jeg har veldig lyst til å besøke Dracula slottet! I Berlin besøkte jeg Teufelsberg (altså djevelberget… he he) som var ganske creepy. Dette er en nedlagt radiostasjon og ble blant annet brukt til ulovlige ravepartyer under den kalde krigen. Med vind som blafret i de opprevne veggene, tagginger på hvert hjørne og store tomme rom med hul klang… Jo, det var ganske skummelt der egentlig!

    1. Bran Castle er et flott sted! Et ganske spesielt slott som er forskjellig ut fra de ulike sidene man ser det, og også forskjellig fra utsiden til innsiden av innergården. 🙂 Husker innlegget ditt om det stedet du forteller om i Berlin, og at det så skikkelig creepy ut! Ikke akkurat et slikt sted man ønsker å befinne seg en sen og stormfull høstkveld alene akkurat, vil jeg tro. :p

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Om Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

Spørsmål? Send meg en e-post: rea_sand@yahoo.no

Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic