Fjell, slott og enger i Werfen

IMG_4539-001Har du sett Sound of Music? Da husker du kanskje Julie Andrews som står og synger og svinger seg i en blomstereng? Eller piknikscenen med barna hvor de synger Do Re Mi, med tronende fjell rundt? Vel, det ble filmet her i den bittelille landsbyen Werfen i Østerrike.

Når jeg plutselig endte opp i alpelandet Østerrike i stedet for paddeflate Hviterussland, var det selvsagt for min del at jeg oppsøkte fjellene. Basen min for oppholdet ble vakre Salzburg, og herfra tok jeg et par dagsturer. Den ene av disse ble til nettopp Werfen, bare 1 time unna med tog.

Allerede på togreisen vokste entusiasmen i takt med de store, snødekte fjelltoppene rundt. Toget var nesten tomt denne søndagen, og det var vanskelig å skjønne hvorfor ikke flere ønsket å oppleve denne alpeperlen. Jeg var den eneste som steg av toget, og varmen slo mot meg denne dagen i mai. Det gjorde også synet av Hohenwerfen – det flotte slottet som troner på en høyde over byen.

IMG_4483Werfen1Jeg hadde lest at det var åpnet en «Sound of Music trail» som skulle gå fra togstasjonen og opp til engen fra filmen. Den fant jeg derimot ingen tegn på, så jeg begynte bare å gå mot den fargerike landsbyen. Da jeg kom til «sentrum» stod det et skilt med pil opp til venstre med navnet på engen på. Det skulle i følge skiltet ta 30 min å gå opp.

Det ble fort svært varmt, og jeg var glad for at trærne skjermet det meste av stien. Jeg prøvde å snakke til et par hunder som stod utenfor et hus og bjeffet seg halvt ihjel, og da jeg snudde meg så jeg den fantastiske utsikten bre seg utover! Etter et lite stykke dukket det til og med et skilt som informerte om Sound of Music-stien og et par benker med tekst fra sangene på. Jeg gikk og nynnet for meg selv resten av veien.

IMG_4493 WerfenTil slutt gikk jeg gjennom en port, og en scene som fra en romantisk alpelandsby-reklame åpnet seg foran meg. På blomsterengen gikk kyr og gresset, et par gårdshus stod i området med gamle, vakre trær rundt – og bak meg – strakte dramatiske fjelltopper seg rett opp mot den blå himmelen.

Jeg satte meg ned i skyggen og spiste den medbrakte fruktsalaten. Kyrne ble mer og mer nærgående, men de holdt seg likevel et stykke unna. Nede i dalen kunne jeg se slottet nærmest glinse i sollyset.

IMG_4500 Werfen2 IMG_4602 IMG_4610For et nydelig stykke landskap, og bare synet av dette gjorde at jeg kunne legge hele Hviterussland-fiaskoen bak meg. Dit kan jeg alltids dra senere, men alpene om våren er et syn jeg alltid har drømt om. Etter å ha spist en mozartkule måtte jeg bare toppe klisjeen med en liten trall og dans i blomsterengen. Jeg tror jaggu meg the hills are alive with the sound of music! 😉

IMG_4586Har du sett Sound of Music? Kjenner du deg igjen? xD

Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

12 Comments
  1. Åååh, noe så nydelig <3 Å se alpene tror jeg må være min største reise-drøm, helt siden jeg var liten. En vakker dag skal jeg dit, og gjerne på våren 🙂

    1. Åh, da håper jeg virkelig du får drømmen oppfylt! 😀 Våren er absolutt den vakreste tiden, når engene er fulle av blomster og snøen fortsatt ligger igjen på fjelltoppene 😍

    1. Haha, huff det ble en skikkelig fiasko… Det står informert over alt at man får visum ved ankomst på flyplassen i Minsk dersom man ikke har en hviterussisk ambassade i landet sitt. Den nærmeste ambassaden ligger i Vilnius/Riga. Siden visumet til Hviterussland er dyrt nok (90 euro ved ankomst på flyplassen) + kostnaden for et invitasjonsbrev fra hotellet, bestemte jeg meg for å ikke bruke enda mer penger ved å anvende en «visa support» som ville fikset alt for meg. I stedet ordet jeg alle papirene, emailet med flyplassen i Minsk og satset på å få visumet når jeg landet.

      Dagen før jeg skulle reise (samme dag som jeg fløy til Oslo for å levere masteroppgaven), får jeg en epost fra hotellet jeg skal bo på i Minsk om at noen fra myndighetene hadde ringt dem kvelden før og sagt at jeg ikke ville få visum ved ankomst. De gav i følgte hotellet ingen annen grunn enn at jeg burde ha skaffet meg visum på forhånd fra Riga…

      Dette får jeg da beskjed om dagen FØR avreise, selv om invitasjonsbrevet fra hotellet ble levert på flyplassen av hotellet ti dager før det igjen (en del av prosessen for å få visa on arrival). Etter mye fram og tilbake får jeg snakket med en representant fra myndighetene som sier at dersom jeg setter meg på flyet til Minsk til tross for disse advarslene, vil jeg bli deportert og bli nektet innreise på 5 år!

      Når jeg kommer på flyplassen tidlig neste morgen for å høre hva jeg kan gjøre, får jeg beskjed om at invitasjonen hotellet har gitt meg mangler en signatur, noe som visstnok er helt nødvendig. Det kan dermed være det som var grunnen til at jeg ikke ville få slippe inn i landet.

      De på Gardermoen ville dessuten nekte meg å bruke hele flybilletten min (reiser med Austrian Airlines og mellomlander i Wien) på grunn av at jeg ikke ville kunne bruke billetten mellom Wien og Minsk. Jeg stod dermed i fare for å miste hele reisen (og pengene inkludert)… Jeg tenkte jo at dersom jeg kunne fly til Wien kunne jeg komme meg til Kiev selv og fullføre resten av den planlagte reisen, med returen fra Chisinau. 30 minutter før flyet skulle gå fikk jeg omsider overtalt de i Oslo om å la meg fly til Wien, selv om de mente returreisen dermed ville automatisk frafalle. Heldigvis hørte jeg ikke på dem, for på flyplassen i Wien hjalp de meg uten spørsmål å ombooke billetten slik at jeg fikk beholde returbilletten.

      Dermed fikk jeg meg noen spontane dager i Østerrike, før jeg fant et billigfly fra Munchen til Kiev og kunne fortsette reisen jeg hadde planlagt.

      Phew 😛 Eviglang kommentar, men der har du historien, haha. Nå er jeg bare enda mer besatt på å komme meg til Hviterussland! Men da skal jeg virkelig fikse visum først, koste hva det koste vil…

      1. Litt av en historie, og sikkert mer spenning enn hva du setter pris på. Men jeg lärt to ting i alla fall 1) Skaffe visum på forhånd når jeg noen gang i frem tiden skal til Hviterussland 2) De österriske alper har jeg lenge önsket reise til, og nå ble jeg ennå mer sugen på det. I tillegg vet jeg nå også at Werfen som gjelder for den riktige Sound of Music-fölelsen.

        1. Haha, ja det har vært litt mer spenning generelt på denne reisen enn hva jeg hadde sett for meg. I går måtte jeg «bestikke» en grensekonstabel for å få lov til å reise ut av Transnistria som jeg tydeligvis hadde entret ulovlig. Hjelpes! Men mer om det senere. Bra du fikk noe lærdom ut av innlegget da! ;D

  2. Nydelige Østerrike. Mitt favorittland både sommer og vinter. Slottet i Werfen ble brukt i filmen Ørneredet som er en britisk-amerikansk action-eventyr og krigsfilm fra 1968. I Werfen ligger også verdens største isgrotte, Eisriesenwelt. Der arrangeres det turer med guide. Husk gode sko og varme klær, det er som å gå i ett kjøleskap i ca 70 minutter. Inni grotta er det laget ca 700 trappetrinn. . Turen opp til grotta er en opplevelse bare det. Først en bratt fjellvei, så en stupbratt liten gondolbane også må man gå det siste stykket til grotta langs en slags vei i den bratte fjellsiden. Fra inngangen har man en nydelig utsikt. En tur som anbefales.

    1. Oi, så spennende! Jeg ante ikke at slottet ble brukt i Ørneredet. Nå fikk jeg lyst til å se den filmen igjen, for å se om jeg kjenner meg igjen. 😀 Isgrotten høres også spennende ut. Kanskje jeg rett og slett må ta turen tilbake?

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Om Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

Spørsmål? Send meg en e-post: rea_sand@yahoo.no

Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic