Fargeklatten Tirana

Fargeklatt og Tirana var to ord jeg ikke helt så for meg at hørte til i samme setning, men der tok jeg altså feil. Kunsten og fargene i Albanias hovedstad hadde opprinnelig et politisk budskap, og har på mange måter satt byen på kartet.

Forrige gang jeg besøkte Albania unngikk jeg å besøke Tirana. Jeg hadde inntrykket av at dette var en trist, grå og kjedelig hovedstad hvor det mest gøyale å gjøre var å spille bingo. Hvor feil kunne jeg ta? Denne gang ble det derfor to overnattinger i Tirana, den overraskende fargeglade hovedstaden i Albania.

Fargerike fasader

På 1990-tallet var Tirana en grå og sliten by, i likhet med mange av de gamle kommunistbyene øst i Europa. Hvor mange av disse andre byene i denne delen av Europa bevarte sine gamle tradisjonelle bykjerner og plasserte leilighetsblokkene i utkanten av byene, var situasjonen derimot en annen for Tirana.

Edi Rama fungerer som Albanias nåværende statsminister, men var tidligere ordfører i Tirana i 11 år. Før han ble politiker, var han en fargeglad kunstner. Kanskje nettopp på grunn av dette, gjorde han det til sitt «mission» å omgjøre Tirana fra grå mus til en skikkelig fargeklatt.

Han skal ha sagt at «Jeg maler fremdeles. Jeg elsker gleden farge kan gi til våre liv, fellesskap og nabolag» og at han ønsket å viderebringe kunsteren i seg inn i politikken.

Mange av de tidligere grå fasadene på Tiranas boligblokker er nå malt i spreke farger og spennende mønster. Det ligger også en slags symbolikk bak det hele – ved å male bygningene håpet Rama å føre Tirana inn i en lysere framtid.

Bygninger over hele byen ble malt, og man finner mange av dem ved å vandre langs ringveien og i gatene langs Lana-elven. Andre steder verdt å nevnte er Wilson Square og New Bazaar. Sistnevnte er som navnet hentyder byens basarområde, og bygningene i dette strøket er nå dekket av tradisjonelle albanske mønster.

Jeg vandret rundt som en bygnings-paparazzi i Tirana, og ble møtt av mange forskjellige blikk og holdninger. En mann som drev et vekslingskontor kom nærmest rasende ut av døra når han så at jeg tok bilder av bygningen og ba meg forsvinne (kanskje litt korttenkt av meg, kremt), andre så nysgjerrig og forvirret på meg, og noen møtte meg med smil og ønsket å bli tatt bilder av selv også, slik som Aini på bildet under.

Mange av fasadene, spesielt langs gaten Bajram Curry, var ganske slitte og trærne foran bygningene var blitt så høye at det dessverre var vanskelig å se både mønster og farger bak den grønne vegetasjonen. Den nye ordføreren i Tirana har fulgt i Ramas fotspor, og flere og flere bygninger males i spreke farger og motiver for tiden. Forhåpentligvis blir også de gamle bygningenes farger og motiver oppfrisket snart.

Andre fargeklatter

Det er ikke bare bygningsfasadene i Tirana som er fargeglade. Omtrent alle strømboksene i sentrum av Tirana er også malt i farger med kjente figurer, utsagn og symboler på. Det kan være alt fra Peppa Pig og The Mad Hatter, til Simpson-familien og Walter White. Hvem som har tatt initiativ til dette aner jeg ikke, men det er jo litt morsomt å se hva slags motiver som venter deg på strømboksen rundt neste hjørne.

En av strømboksene (som jeg ikke rakk å fotografere fordi jeg satt i en bil) hadde skriften «Chuck Norris, counted to infinity – twice!».

Det dukker også opp flere og flere veggmalerier i byen. Mange av disse ligger i nabolaget Blloku, men andre er også å se i gaten Rruga Myslym Shyri, og i byens utkanter. Enkle veggmalerier med fine beskjeder som «You are a sunflower», finner man nesten overalt.

Andre ting å se i Tirana

Tirana er ikke bare farger og fasader. Landet har som kjent hatt en svært mørk og grå fortid, som det fortsatt finnes rester av rundt i hovedstaden i dag.

Det kanskje merkeligste skuet i byen er Hoxhas pyramide. Hva, en pyramide i Albania, tenker du kanskje? Ja, det er litt sært. Særere er det kanskje at pyramiden var designet av datteren og svigersønnen til Enver Hoxha, Albanias beryktede diktator, som et museum til hans ære etter hans død. Etter 1991 har strukturen derimot i stor grad stått urørt, og den er i dag dekket av grafitti, brukes som et gigantisk lekestativ for barn og skatere, og ser ganske nedslitt og fortapt ut – i likhet med Hoxhas etterarv.

Pyramiden befinner seg i utkanten av Blloku-nabolaget, som har en litt spesiell historie. Dette var strøket hvor Hoxha og de andre kommunist-overhodene bodde. Nabolaget var stengt av for byens «vanlige» innbyggere, og fungerte som en no-go zone. I dag er situasjonen en helt annen. Nabolaget regnes som et av de aller hippeste i byen, og har mange trendy utesteder, spisesteder og tøffe veggmalerier.

I Blloku kan man også se Hoxhas tidligere hjem, som ironisk nok ligger tvers ovenfor den første KFC-restauranten i Albania. Ikke langt unna ligger Postbllok, et minnesmerke for isolasjonen den albanske kommunismen sørget for, og består blant annet av en del av berlinmuren, og en liten bunker som man kan gå delvis ned i.

Mens vi snakker om bunkere, så er det én attraksjon man burde få med seg når man besøker Tirana; Bunk’Art. Dette stedet setter virkelig landets historie i perspektiv. Bunkeren har ekstreme dimensjoner. Den er fem etasjer høy og har over 100 (mørke og creepy) rom, inkludert en møtehall med plass til 200 mennesker. Bunkeren var reservert landets politikere og militære overhoder under kommunismen i tilfelle trusselen om atomkrig ble en realitet.

Når man besøker Tirana kan man heller ikke unngå Skanderbergplassen som ligger nærmest midt i byen, og er oppkalt etter Albanias store helt som forsvarte landet mot invaderende osmanere på 1400-tallet. Torget er det største i hovedstaden, og dekker et areal på omtrent 40,000 kvadratmeter. Viktige landemerker som det nasjonalhistoriske museet, operabygningen, nasjonalbiblioteket, kulturpalasset, og Et’hem Bey-moskeen fra 1700-tallet (som uvanlig nok har veggene dekket av kunst), omringer torget, med en statue av nasjonalhelten til hest plassert omtrent i midten.

Tidligere stod det i tillegg statuer av blant annet Enver Hoxha, Josef Stalin og Vladimir Lenin på torget, men etter kommunismens fall ble de forvist til baksiden av nasjonalgalleriet hvor de fortsatt står og skammer seg.

Det fine med å gå rundt på måfå og lete etter fargeklatter rundt i byen, er at man oppdager spennende nabolag man kanskje ikke hadde havnet i ellers. Jeg fant gode spisesteder, spennende markeder, kirker og moskeer, bazarer og historiske monumenter som f.eks. Tanners Bridge og den nye moderne (og også svært fargerike) Oppstandelseskirken.

Ramas makeover av Tirana har møtt en del kritikk, fordi mange av byens innbyggere mente pengene kunne blitt brukt til mer nødvendige og samfunnsnyttige ting. For eksempel å sørge for tilstrekkelig tilgjengelig elektrisitet og drikkevann til byens innbyggere, i stedet for å fokusere kun på det kosmetiske.

Men fargene har satt Tirana på kartet på en måte som forhåpentligvis kan sørge for økonomisk vekst og endringer for det bedre i framtiden.

Så får man bare håpe at det fungerer.

Praktisk informasjon om Tirana

Tirana har i underkant av én million innbyggere, og er dermed den største byen i landet. Den ligger nesten midt i landet, og er godt tilknyttet resten av Albania.

Sentrum er stort sett kompakt og enkelt å forsere til fots. Taxi er billig, men buss enda billigere og de går ofte og dekker hele byen effektivt. Det koster bare 40 Lek for en bussbillett innenfor byen, ca. 3 kr.

Avhengig av hvor du skal i landet (eller ut av landet), har Tirana flere ulike busstasjoner. Skal man nord i Albania til f.eks. Skhoder, mot Montenegro eller over til Kosovo, må man til «busstasjonen» nordvest i byen bak kjøpesenteret Ring, like ved en stadion. Skal man derimot sørover i landet, mot f.eks. Vlore, Himara, Saranda, Gjirokaster eller Ksamil, må man enda litt lenger nord, til busstasjonen ved rundkjøringen som har en stor statue av den albanske ørnen med to hoder. Man kan kjøpe billetter direkte på bussene/minibussene, eller i kiosker ved siden av (dersom de finnes, det er det nemlig ikke alltid de gjør).

Det er naturligvis mange steder å overnatte i en by som dette, men selv havnet jeg på Jolly Hotel begge gangene jeg var innom byen. Torget lå rett over gata fra New Bazar, og bare en 10-15 minutters gange unna Skanderbergtorget, og mange andre av byens attraksjoner. Jeg betalte 25 euro per natt for enkeltrom med privat bad, og en (svært) enkel frokost var inkludert.

Kunne du tenke deg en tur til Tirana, og er byen slik du forestilte deg?