Denne byen er som et eventyr. Som en scene fra tusen og en natt. Luktene, smakene, fargene, menneskene, soukene, den spennende blandingen mellom Midtøsten, Europa og Afrika, eslene i gatene, de grønne palmetrærne, fargerike palasser, slangene som danser i takt med tonene til slangetemmerens fløyte, kameler som ligger i solen i veikanten, kattene som smyger seg mellom beina dine, nypresset søt appelsinjuice i hånda, bønneropene som bryter inn i stillheten i smågatene, spenningen i lufta.. og bak den røde byen troner de mektige, snødekte Atlasfjellene og skaper en stor kontrast til den brennende heten fra brosteinene på bakken. Det hele er så utrolig eksotisk!
Navnet Marrakech betyr «Guds land», og det er den fjerde største byen i Marokko etter Casablanca, Fes og Rabat. Berberbyen var opp igjennom historien så viktig at den gav navnet til hele landet, og den lå i flere århundre i hjertet av et stort imperium i krysningspunktet mellom lavlandet, Sahara og Atlasfjellene. Byen ble grunnlagt allerede i 1062 av krigermunker fra Sahara, som også bygde festningsmurene rundt byen. Den rike historien som fulgte kan i dag speiles i de forskjellige, og varierende nabolagene i byen. Medina er sentrum for gammelbyen og befinner seg rundt torget, kasbah er det gamle boligstrøket, mellahen er det jødiske kvarteret og Gueliz er den nye og moderne bydelen.
Minareten til Koutoubia-moskeen og torget Djemaa El-Fna som er to av de store symbolene på byen, nevnte jeg i forrige innlegg.
Soukene (markedene) ligger også innenfor festningsmurene. De ligger fordelt etter hvilke varer de selger. Enkelte ligger under tak på Djemaa El-Fna, mens andre ligger i de trange gatene som slynger seg på kryss og tvers igjennom den gamle medinaen. Utvalget er helt enormt. Alt fra skinntøfler, lanterner, puffer, smykker, klær, tekanner, produkter av arganolje, malerier, glass, fat, porselen, tepper, andre tekstiler, nøtter, grønnsaker, kjøtt, krydder, til typiske turistsuvenirer. Her kunne jeg gått i dagevis og bare utforsket! Skulle gjerne hatt mer tid til å handle, men klarte å få med meg et par saker hjem likevel.. 😉 Husk å prute hardt! Begynn gjerne på ca. 70% av prisen, og møt hverandre et sted på midten. Målet er at både du og selgeren skal sitte igjen med et smil når handelen er over.
Ellers ligger også flere palasser innenfor festningsmurene. Vi besøkte blant annet Palais de la Bahia, med sine mange rom, nydelige takdekorasjoner og fargerike fliser. Palasset var bygget av storvisiren til Sultanen på 1800-tallet, og huset blant annet et stort harem. Alle konene og elskerinnene fikk sitt eget rom, som varierte i størrelse etter deres rank.
Vi dro også innom Palais el-Badi. Navnet betyr «den makeløse» og er et av de 99 kallenavnene på Allah. Palasset, med sine 360 rom, ble faktisk engang regnet som et av underverkene i den muslimske verden. I dag står bare restene igjen, og de eneste beboerne er et par katter og en svær flokk med storker!
Marrakech er en by man lærer å kjenne ved å vandre rundt, uten kart, og bare suge til seg inntrykk. De labyrintiske gatene i den gamle medinaen er lette å gå seg ville i, men byr på spennende inntrykk, lukter, farger, lyder og syn. Det er alltid liv og røre, til tross for at folkeslaget har mottoet om «null stress, alt til sin tid». Atmosfæren er derfor avslappende, på samme tid som den er kaotisk! Å sitte på en fortauskafe, eller på en takterrasse med et glass appelsinjuice eller mynte-te, er en annen flott måte å observere folkelivet på.
Skulle gjerne tenkt meg å hatt tid til å treffe lokale, fått høre hvordan de lever og hvordan de har det i landet sitt. Det er jo mye fattigdom utenfor (og selvsagt også inni) byene, og vi fikk høre at marokkanerne tjener i gjennomsnitt ca. 3000 norske kroner i måneden. Det kunne også vært interessant å snakket med lokale kvinner, om hvordan deres rolle er i landet (som virker noe mindre strengt enn andre muslimske land).
En ting er i alle fall sikkert – jeg skal tilbake til Marrakech!
(og da skal et par lanterner og et berberteppe være med meg hjem i kofferten)
#marokko14
Reisen var sponset av Visit Morocco og Sahara Experience. Meningene mine er derimot helt og holdent mine egne, og det er også mitt eget valg hva jeg velger å skrive om.
