For rundt 800 år siden ba ungarske konger tyskere bosette seg i Transylvaniaregionen i Romania, for å utnytte ressursene i området. Disse samfunnene vokste og bestod av bønder, kjøpmenn og håndverkere som ønsket å starte nye liv i denne frodige regionen. Det var dessverre flere som ønsket seg en del av dette området, og for å beskytte seg mot ottomanske og tatarske invaderinger – begynte disse tyskerne å mure inn landsbyene sine. Det var derimot de ferreste landsbyene som ble fullstendig muret inn, dette var en langsom, dyr og krevende prosess. I stedet fokuserte de fleste det befestede området rundt landsbyens viktigste bygg, nemlig kirken.
Slike befestede kirker er veldig typisk for denne delen av Romania. Et merkelig konsept som kombinerer kirken som gudehus og borg på samme tid. En av de vakreste og mest imponerende av disse kirkene er den i Biertan, et par mil utenfor Sighisoara. Kirken er utrolig godt bevart, og troner som et fyrtårn over byen med dens mange tårn og spir.
For å komme opp til kirkeplatået må man gå gjennom en gammel overbygget trapp. Spesielt! De hadde en slik i Sighisoara også, for å gjøre skoleveien for barna lettere på vinteren..
Selve kirkerommet er stort og åpent. Her hang det en god del tekstiler, noe man ser lite av i kirker ellers nå for tiden.
Nordportalen har forresten en dør med hele 19 låser! Kom man seg altså gjennom de tre murene opp til kirken ville det likevel ikke være bare bare å komme seg inn i selve kirkerommet, haha. En annen artig sak er det at kirken har et spesielt rom for ektepar som ønsket å skille seg. Her ble de innelåst i to uker, med bare en kopp, ett fat, en gaffel og en kniv, og en enkelseng på deling. Lurer på hvordan det gikk?
Kirken var også bispesete i over 300 år, og i det ene tårnet finner man igjen grav/minneplatene til flere av biskopene.
Selve landsbyen var også verdt å se. Jeg vandret gjennom gatene alene, i en INTENS varme uten like. Støvet fra den hvite landeveien svrirret rundt meg, og de få lokale som våget seg ut i heten smilte lurt til meg der jeg gikk med et rødsprengt ansikt, vifte i ene hånda og kameraet i det andre. Høner sprang mellom beina på meg, og hestekjerrene stod parkerte langs gatene ved siden av nedstøvede biler. Her var jeg plutselig mange år tilbake i tid! Å kjøre i dette området er på en måte som en slags transport inn i fortiden, og når man ankommer en landsby som denne, føles det ut som man har blitt transportert til en helt annen, gjemt verden.
Et utrolig vakkert og fascinerende sted å besøke. Ta gjerne turen innom Biertan hvis du er i Transylvaniaområdet! Letteste måte å ta seg rundt i området på er ved å leie en lokal sjåfør med bil som vet hvor slike perler befinner seg. Eller kanskje aller helst på sykkel, hvis man drar på en litt kjøligere tid på året.
