De flytende Uros-øyene

IMG_9515Ett av de stedene jeg var mest spent på når det gjaldt denne reisen var Urosøyene. Disse flytende sivøyene hvor mennesker fortsatt bor på ute på Titicacasjøen. Vanligvis drar turister innom øyene på en rundtur ute på sjøen (som vi gjorde dagen etterpå), men vi ville ha en litt mer unik opplevelse. Og fant til slutt ut at man faktisk kan overnatte ute på en av øyene – Q’anan Pacha.

Vi booket oppholdet før vi dro hjemmefra, og ble hentet på busstasjonen i Puno av en taxisjåfør som kjørte oss til et sted utenfor byen siden det var blitt mørkt og selve havnen var stengt. I mørket gikk vi ned mot vannet og oppdaget en liten båt med en gammel kone oppi. Konen vinket oss til seg, og taxisjåføren introduserte oss. Vi klatret med bagasjen vår oppi båten og fikk sitte framme i baugen. Der la konen et ullteppe over oss, og vi la fra land omtrent samtidig som et ektepar fra Uros-øyene i en annen liten båt. De gliste og vinket, og vi hilste på hverandre i det båten vår dro av sted inn i mørket.

Så kjørte vi framover mellom sivet i den mørke innsjøen med stjernehimmelen over oss, lysene fra Puno i det fjerne og lynet som lyste opp himmelen bortenfor det igjen. Det var et utrolig magisk øyeblikk.

Etter en stund så vi omrisset til øyene begynne å komme til syne, og til slutt den vi skulle bo på. Eieren av stedet, Luis, kom og tok i mot oss, hjalp oss med bagasjen og viste oss til den lille sivhytta vi skal kalle vårt hjem i en natt. Et lite solcellepanel gjorde at vi hadde lys i taket, men ellers finnes det ikke elektrisitet på øya.
Øya var forresten skikkelig sær å trø på, det føltes nesten ut som man gikk på en trampoline. Vi gikk inn i den lille kiosken for å betale (summen for henting, overnatting, frokost og middag kom på nette 150 soles, altså ca 300 kroner). Dessuten fikk vi et stempel i passet! Øya har forresten også det eneste postkontoret blant Urosøyene.

Deretter var det tid for middag, og vi ble servert fersk grillet ørret fra innsjøen med godt tilbehør. Koka-te er som vanlig standard måltidstilbehør her i Peru. Titicacasjøen befinner seg tross alt 3812 meter over havet, og er med andre ord den høyeste beliggende innsjøen i verden.

IMG_9413Deretter var det tid for å legge seg i sivsengene, i den lille sivhytta, på den lille sivøya i den store Titicacainnsjøen på grensen mellom Peru og Bolivia i det store utland. Herregud så gøy, og sært!

IMG_9407Neste morgen våknet vi opp og fikk endelig se hvordan øya så ut i dagslys. Det bor et par familier på øya, selv om den er ganske så liten. Heldigvis holdt vi oss varm gjennom natten, og det hadde vi vel ullundertøyet, de andre 3 lagene med klær, og 5 lag med ullpledd å takke for! Hyttene kom uten oppvarming, og når man befinner seg så høyt over havet blir nettene temmelig kjølige.

IMG_9424 IMG_9433 IMG_9430 IMG_9450
Det var ganske mange små hus på øya, et par av damene gikk rundt med vått hår etter morgenbadet, ei dame satt og vasket klær, et par svarte kattunger lekte i sivet, fugler lå og duppet på vannet, hønene og hanen hadde en egen liten øy de befant seg på (hanen vekte meg i 5-tiden den morgenen) og ikke langt unna kunne man se de andre sivøyene spre seg utover innsjøen.

Vi spiste frokost i den lille «restauranten» og var så klare for en ny dag. Lurer på hvor ofte folk bruker å overnatte på denne øya? Vi var i alle fall de eneste denne natten.

IMG_9486Etter frokost spurte den ene kvinnen om vi hadde lyst å kle oss i tradisjonelle klær (på spansk, så vi gjettet oss litt fram, haha), og det sa vi selvsagt ja til! Kjempegøy. De lokale som kjørte forbi i båtene ropte til oss hvor fine vi så ut, og vi snurret rundt for å få fart i de store skjørtene.

IMG_9491 IMG_9499 IMG_9500Men pluselig var klokken nesten 9, og båten fra selskapet som skulle ta oss rundt til et par andre øyer i Titicacainnsjøen ankom. Vi hentet bagasjen vår, sa farvel til øya og dro videre til et par andre, og mer turistifiserte, Uros-øyer med turistbåten.

IMG_9526 IMG_9564 IMG_9577Her fikk vi innføring i øylivet av guiden. De fleste sivøyene tilhører Quechua-kulturen, som har sitt eget språk i tillegg til spansk. Det finnes ca. 45 sivøyer på innsjøen med flere familier på hver øy, slik at det totale innbyggertallet er ca. 2000. Beboerne har dannet sine egne små samfunn på øyene, og her finnes blant annet skoler, restauranter, sykehus og lignende. All trafikk foregår i båter mellom øyene, og mange har inget behov for å dra til fastlandet.

Øyene er menneskeskapte og det tar ca. 1 år å lage en slik øy, og de må stadig forbedres slik at sivet ikke råtner. Øyene må vannes og holdes våte slik at de ikke brenner så lett, kvinnene bruker jo tross alt åpne steinovner til å lage mat. I denne moderne tiden bruker de fleste solcelleplanel slik at de kan se på TV og høre på radio.

Nå er øyene ankret opp, men før fløt de bare rundt og kunne ende opp i Bolivia. Nå som man trenger pass for å krysse grenser ble det derimot satt en stopper for dette. Dersom uvennskaper oppstor mellom familiene som bor på samme øy, kan de rett og slett bare sage øya i to, og sive i fra hverandre.. Lettvindt løsning!

IMG_9460Sivet brukes til ALT, og kan til og med spises. De skreller den nederste delen av sivet, som er hvit, som en banan. Denne delen inneholder mye kalsium og gjør de sterke i kroppen. Barna spiser derfor slikt fra ung alder.

IMG_9524Guiden nevnte Thor Heyerdal ganske ofte, og han fikk jo inspirasjon til RA-flåtene herfra. Uros-folkets ord for båt er jo dessuten «kon-tiki». Vi var derfor nødt til å prøve en slik sivbåt, som fraktet oss fra en Urosøy til en annen. Hard jobb for de to roerne da, så jeg ropte til de at de var veldig «fuerte», og da måtte de glise litt.

Minibilder3

Menneskene vi møtte på øyene var utrolig skjønne, og ikke minst ydmyke (som slik de har vært i resten av Peru). De er så utrolig likbare!

Til slutt var det dog på tide å dra, og sette kursen lenger ut i Titicacasjøen mot øyene Amantani (hvor vi skulle overnatte) og Taquille.
IMG_9573 IMG_9570

Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

14 Comments
    1. Tusen takk! Jeg så veldig fram til disse øyene – hadde sett om stedet på Discovery da jeg var mindre og ble helt fascinert. Det er alltid så spesielt og gøy når man får oppleve steder som man har drømt om så lenge 🙂

  1. Flott blogg du har. Ser helt fantastisk ut. Har såvidt begynt å se litt på Sør Amerika og spesielt Peru med Titicaca og Machu Pichu. Nicaragua, Galapagos osv.

  2. Ååå, det hørtes helt fantastisk ut! Jeg drar visst plutselig til Peru i morgen! Gleder meg over evne, hehe! Har du info om stedet dere bodde ute på øyen og hvor jeg kan booke? 🙂

    1. Ååh så kult da! Litt av et sted å reise så spontant til ;D Øya het Q’anan Pacha, så hvis du søker på det tror jeg du finner fram til en e-post eller bookingsystem 🙂 Kos deg masse!

      1. Takk! Så dessverre ikke dette før nå, til tross for at jeg har vært inne og sett innimellom. Nettet har ikke vært det beste underveis… hehe. Men endte opp med å overnatte hos en familie på Amantani isteden, var en fantastisk opplevelse det også, selv om den ikke var flytende.

        1. Skal sies at jeg var litt treg med å svare på grunn av dårlig internett her omkring også dessverre. Så bra! Hørtes koselig ut det også, overnattet selv på Taquille. Litt av en opplevelse! 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published.

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Om Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

Spørsmål? Send meg en e-post: rea_sand@yahoo.no

Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic