Byblos – en av de eldste byene i verden

Det er en håndfull byer som kjemper om tittelen verdens eldste. Byblos i Libanon er en av dem. Her bosatte det seg mennesker allerede for 10,000 år side – og de siste 7,000 årene har mennesker bodd her kontinuerlig. 

Byblos er ikke store byen. Det bor bare rundt 40,000 mennesker her, faktisk enda mindre enn hva det bor i hjembyen min Bodø. Dette er med andre ord det perfekte stedet å dra dersom man ønsker en pause fra storbylivet i Beirut.

Det er gamle Byblos jeg ønsker å utforske, byen som ligger på en sandsteinsklippe ved Middelhavet, og har vært bosatt siden neolittisk tid. Det er lenge det. Når de første bosetterne kom hit, var størsteparten av Norge fortsatt dekket av tre kilometer med is.

I en by så gammel som Byblos kan man så vidt snu en stein uten å berøre forhistorien. Jeg bestemte meg å begynne lengst bak i tiden, og etter jeg hoppet av bussen fra Beirut, satte jeg kursen rett til korsfarerborgen. Den er bare rundt 900 år gammelt, bokstavelig talt fra korsfarernes tid, men i området rundt borgen ligger det lag på lag med historiske strukturer fra grekerne, romerne, fønikerne – og enda lenger tilbake i tid.

Her ligger det bosetninger fra neolitikum, bronsealdren, greske søyler, restene av et 3,000 år gammelt tempel viet byens gudinne, gamle kongelige graver – og ikke minst et romersk teater med Middelhavet som bakteppe.

Det arabiske navnet for Byblos er i dag Jbeil, en variant av det gamle kanaanittiske navnet på byen. Det var grekerne som gav byen navnet Byblos. Ordet betyr papyrus på gresk, og stedet fikk dette navnet fordi det var et viktig sted for papyrushandelen i Middelhavet. Byblos er også opphavet for navnet til bibelen, som opprinnelig var kalt papyrusboka.

Utsikten fra toppen av korsfarerborgen er fin, og strekker seg i alle retninger. Ut over det tilsynelatende endeløse havet, inn over den gamle byen og de nyere delene av den – og opp i de hvite fjellene. Jeg tar også en runde inne på museet før jeg går videre.

Jeg beveger meg så inn i souken. Den er ikke spesielt stor, men gir et lite glimt inn i byens handelshistorie, selv om det som selges i dag for det meste er ymse turistprodukter. Skjerf, kjoler, bilder, fat og figurer, men også krydder og spiselige godsaker. Souken er for det meste dekket av tøytak, men også vakker bouganvillea i tusen forskjellige nyanser.

Havnen i Byblos er i likhet med selve byen heller ikke store stedet, men den har knyttet Byblos sammen med resten av Middelhavet siden fønikerne styrte byen, og sikkert enda lenger tilbake. I dag er det ikke store skip som ligger her, men små fiskebåter som bugner av garn, og turister som tusler rundt og ønsker nærhet til denne delen av Middelhavet.

Havneområdet minner meg i grunn om en noe mindre versjon av Kyrenia på Nord-Kypros. Kanskje ikke så rart. De to byene ligger ikke spesielt langt fra hverandre i luftlinje.

Her ved havnen ligger også restauranter på rad og rekke, som tiltrekker seg hungrige turister. På midten av 1900-tallet, var dette stedet å «see and be seen» for rike og celebre fra hele verden. Kjente navn som Brigitte Bardot, Marlon Brando og Frank Sinatra var blant dem som parkerte luksusbåtene sine i havnen, spiste fisk på restaurantene og vandret rundt i de mange tusen år gamle gatene.

Selv holdt jeg på å sprekke i varmen, og trengte sårt litt mat og noe å drikke. Derfor fant jeg veien inn på den første restauranten jeg nådde når jeg ankom havnen. Det viste seg å være Pepe Byblos Fishing Club. Stedet har vært en institusjon for kjentfolk siden Pepe Abed åpnet dørene på 60-tallet. Her er veggene fulle av bilder av restaurantens mange celebre gjester gjennom tiden, blant annet Brigitte Bardot, Jacques Chirac, Paul Anka og Gloria Estefan.

Pepe ankom selv Byblos i egen båt, og møtte en nærmest tom havn på 1950-tallet. Det ville han gjøre noe med.

Jeg fikk meg et trivelig bord med utsikt over havnen, og bestilte mintlemonade, brød, hummus, taboule og stekte osteruller. Dessuten kom en halv kål på bordet, som jeg fortsatt lurer på hva jeg egentlig skulle gjøre med. Jeg pakket litt hummus i kålbladene og spiste, og håpet at jeg ikke gjorde meg til latter. En av kelnerne kom dessuten forbi med et stort fat oppblåste, nystekte runde brød til et bord like ved, og la et av dem på fatet mitt.

Når jeg ba om regningen kom kelnerne heller med gratis dessert. Veldig trivelig og godt. Maten var generelt veldig god, men dessverre var prisene på stedet litt for høye for min del. Men så har vel ikke jeg samme omfang på lommebokinnholdet som de celebre gjestene som frekventerte dette stedet heller, hehe.

Før jeg gikk tilbake for å rekke bussen, gikk jeg innom St. John-kirken, som ligger på en høyde over havnen. Kirken ble påbegynt allerede på 1100-tallet, men regnes likevel som en relativt ung struktur i en eldgammel by som dette. Døren var dessverre stengt, men kirken hadde en pen hage og fin utsikt ut over Middelhavet.

Byblos viste seg å være en svært fin dagstur fra Beirut. En liten, intim og svært sjarmerende by, med mange, mange tusen års historie.

Praktisk informasjon om Byblos

Jeg dro til Byblos på dagstur fra Beirut med lokalbuss, og byen ligger omtrent 37 km nord for hovedstaden. Bussene går fra Charles Helou-stasjonen under broen nord i Beirut (blir gjerne uttalt Charl Hello). Noe vanskelig å finne, men bare spør de lokale, de jeg møtte var svært hjelpsomme. Det var alt fra store busser til små minibusser som gikk da jeg var der. Jeg betalte 2,000 libanesiske pund, og turen tok rundt én time hver vei. Bussene stopper på hovedveien like ved Wooden Bakery i Byblos (og på andre siden av veien når du skal tilbake til Beirut igjen).

Inngang til citadellet med korsfarerborgen og ruinene kostet 8,000 libanesiske pund.

Flere innlegg fra Libanon finner du her:

Har du besøkt noen av byene som regner seg som de eldste i verden? Hvilken gjorde størst inntrykk?

Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

6 Comments
    1. Haha. Ja, den kålen var et noe merkelig innslag på bordet. Ble så satt ut at jeg fikk meg ikke til å spørre heller. :p Jeriko husker jeg var et fascinerende sted! Nesten like spesielt at byen er den lavest beliggende, som at den er den eldste byen man vet om. 🙂

  1. Sikke en spændende by at besøge hvis man er i Beirut. En bustur på kun en time er jo helt klart til at voerkomme. Den frokost du spiser ser bare så lækker ud 🙂
    Tak for inspiration og tips. Libanon ville helt klart være et spændende sted at besøge en dag.

    /Annette

  2. Fint innlegg. Absolutt et sted jeg vil reise til. Virker som et turistvennlig sted 🙂 Flotte bilder du har tatt også 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Om Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

Spørsmål? Send meg en e-post: rea_sand@yahoo.no

Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic