Blant hester, fjell og tobakk i Viñales

IMG_1274

Når vi nærmer oss Viñales, er det flere hester enn biler på veiene. Joda, et par biler her og der, men flest kjerrer og lastebiler med folk på lasteplanet. Landskapet forandrer seg og blir frodigere i det vi stadig kjører oppover på den svingete veien. Av og til må bussen bråbremse for å ikke kjøre oss selv eller møtende trafikk i grøfta.

Stedet jeg er på vei mot, Viñales, er en landsby med omtrent 10,000 innbyggere som ligger i en dal et par timers kjøring vestover fra Havanna. Dalen er kjent for sine spesielle fjellformasjoner som reiser seg fra den frodige dalbunnen, og gir stedet et veldig spesielt utseende. Disse kalksteinsklippene kalles mogotes, og er i tillegg til å være en fjellklatrers drøm, uthullet med utallige grotter i forskjellige størrelser. Dessuten dyrkes det tobakk her i den frodige jorden, masse tobakk.

IMG_1030 Cuba 201623 IMG_1233

Elisa står og venter på meg da bussen stopper ved kirken i den lille, men fargerike landsbyen. «RENATA» står det på skiltet med noruega i parantes, i tilfelle det skulle være noen tvil. Istedet for å gå til casa particular’en jeg fikk beskjed i Havanna at jeg skulle bo, går vi til hennes foreldres hus. Det var jo plutselig fullt på det opprinnelige. Slik er det på Cuba, har jeg nå lært. Huset er fargerikt og velstelt, faren Macuto er advokat og Elisa bor fortsatt hjemme med sin mann og sønnen Marco, steller huset og ordner med rommet de leier ut til den stadig større turiststrømmen til landsbyen.

– Elisa er sjefen for bedriften, men jeg er sjefen i huset, ler Macuto.

Cuba 201617

I motsetning til bestemoren, er moren Mercy sjeldent hjemme. Jeg tør ikke ta meg friheten til å spørre om hun kanskje ikke bor der lenger. Jeg setter meg i en av gyngestolene og ser livet i Viñales utfolde seg. Aldri har jeg sett flere gyngestoler enn rundt i Viñales, og det er herlig. Det understreker virkelig den rolige atmosfæren som råder her. Hønene tasser til stadighet utenfor og napper i den tørre jorda. Like ved huset ligger en baseballstadion hvor barna spiller nærmest dagen lang, til den eldre generasjonens store fryd. For dersom du ikke visste det, er baseball ekstremt populært på Cuba.

IMG_1209

– Jeg er hva man kaller en småskalaadvokat, sier Macuto. Jeg jobber med de mindre sakene, mindre alvorlige. Skilsmisser og sånn. Her i Viñales har vi ikke store saker. Vi har ingen våpen eller dop. Bare rom og tobakk, ler han, før han legger til;

– Ja, kanskje du vil ha litt? Selvfølgelig skal du ha litt!

Neste morgen blir jeg, etter å ha blitt vekket av tusen haner og en voldsomt stor frokost, hentet på hesteryggen av Roberto. Sammen skal vi bruke morgenen til å utforske den spennende naturen i Viñales-dalen.

IMG_1166

Hesten han har med til meg heter Negro, og er en mørk vallak. Trygt leder han meg framover langs den støvete, røde landeveien. Roberto snakker lite engelsk, så kommunikasjon går for det meste på å peke ut ting i naturen rundt oss, og uttale det på spansk. Vi passerer den ene og den andre gården, med grønne åkerlapper fulle av tobakksplanter.

– Tabaco, sier Roberto og peker utover. Todo es tabaco!

IMG_1121 Cuba 201621

Vi ender så opp ved en liten tobakksfarm. Nå til dags er det bøndene her som gror tobakken, høster den og tørker den. Deretter blir den sent til tobakksfabrikker i Havanna hvor sigarene blir rullet sammen og lagt ut for salg. Likevel ruller bøndene her ofte noen sigarer til seg selv, og som de ønsker å selge til turister for å tjene litt ekstra.

Etter å ha fått en gratis «smaksprøve», klarer jeg å overbevise tobakksbonden om at jeg ikke trenger ti-tyve sigarer, men bare et par stykker for nå. Deretter stiller jeg meg opp med en av sigarene og prøver å se kul ut. Tror ikke helt jeg lykkes.

IMG_1063 IMG_1047

Mens jeg sitter og stryker på en liten grisunge som har lagt seg ned foran beina mine (en skikkelig kosegris), hører jeg en rekke hanegal bak meg. Bak buskaset ser jeg det står sikkert ti forskjellige haner med nappet buk og det ene beinet fastbundet. Hanekamp er strengt forbudt på Cuba, likevel er det nettopp det hanene skal brukes til i følge bonden. Gården befinner seg tross alt temmelig avsides til.

– Det er en fin måte å tjene penger på her ute, sier bonden på gebrokkent engelsk. Noe må vi jo ha til å underholde oss med.

Cuba 201620 Cuba 201618

Jeg kjenner jeg blir litt kvalm. Slik dyreplageri har jeg ingenting til overs for. Heldigvis er det tid for oss å ri videre.

Vi passerer andre turister på ridetur, enkelte som har våget seg ut på disse gjørmete og hullete veiene på sykkel, og geiter som går og gresser langs åkerkantene. Et par bønder går bak sitt oksetospann, og pløyer åkerlappene sine. Andre får hjelp av oksene til å frakte bort tobakk som skal henges inne i låvene og tørkes. Her går livet sin stadige rundgang, og det er fascinerende hvordan alt gjøres på gammelmåten. Her i Viñales er det lite hjelp å få fra traktorer og maskiner. På Cuba er slik en nærmest uoppnåelig luksus.

IMG_1156Cuba 201624

Etter noen timer i en behagelig gangfart gjennom dette vakre landskapet nærmer vi oss igjen landsbyen. Grotten, som egentlig var målet for rideturen, så jeg ingenting av, men det gjorde ikke noe. De timene jeg tilbrakte i salen her i dalen var fine uansett.

IMG_1178 Cuba 201622

I tillegg til ridetur, blir det også en tur rundt i dalen på sykkelen. Jeg har veldig lyst å se utsikten ut over dalen, og får beskjed av Elisa om at den vakreste utsikten er fra hotellet oppe på åskanten ned mot byen Pinar del Rio. Sykkelturen opp dit er tung, og i stedet for at bilene tar hensyn til meg på to hjul, henger de ut vinduene og roper «Hola!» og har ingen oversikt hvor de selv kjører på den svingete veien. Prioriteringer vet dere.

IMG_1262

Utsikten er uansett fullstendig verdt det, men på nedoverturen tar jeg sykkelen med meg utenfor autovernet og går mesteparten av veien.

IMG_1302 IMG_1239 IMG_1335 IMG_1254

Det andre sykkelturmålet mitt er det gigantiske klippemaleriet Mural de la Prehistoria. Det befinner seg ca. 4 km vest for landsbyen, er hele 120 meter langt og nesten like høyt. Maleriet skal vise jordens evolusjon og inkluderer både gigantiske snegler, mennesker, dinosaurer og sjømonster i en merkelig psykedelisk blanding.

IMG_1347Cuba 201619

Her blir jeg også vitne til en superveldig interessant samtale mellom to eldre danske par. «Vil dere ha en slik piña colada?» spør den ene mannen de tre andre. «Piña, hva er piña?» undrer den ene damen. «Det er pinjekjerner» svarer den andre mannen bastant. «Nei! Man drikker jo ikke pinjekjerner. Det er… det er sånne…» sier den første mannen. «Pinjekjerner!» legger den andre mannen til. «NEEI»! bryter den første mannen høylytt inn, og så beveger de seg utenfor hørselsfeltet mitt. Hva de endelig kom fram til er jeg i grunn veldig spent på. Samtalen var nesten like psykedelisk som klippemaleriet.

All aktiviteten i Viñales skaper en god apetitt. Og det er bra for hver kveld serverer Elisa meg noen heftige middager. Jeg skjønner ikke hvorfor hun antar at jeg spiser for to. Redd for å gi henne og bestemoren inntrykket av at jeg ikke liker maten, presser jeg i meg det jeg bare klarer og takker så meget for det de har å dele med meg. Det fører til at måltidene også hver dag bare blir større og større… Her i familien virker det ikke som matmangel er noe problem. Heldigvis.

IMG_1008

Noen sier Viñales er det nærmeste du kommer det «ekte» Cuba. For min del synes jeg alt jeg så av Cuba virket temmelig ekte, men jeg skjønner hva de mener. Stemningen er avslappet, det er null stress, gamle biler står parkert blant fargerike hus. Nærmest alle mennene man ser røyker sigarer og går med hatt på hodet. Hønene går fortsatt fritt i gatene og jorda dyrkes på tradisjonelt vis. I motsetning til i byene har man plass utenfor hjemmene sine og muligheten til å dyrke det man trenger. Det er akkurat slik fleste kanskje ser for seg at livet på landsbygda i Cuba ser ut.

Til tross for en økende turiststrøm, og at nærmest hvert eneste hus i landsbyen i dag er blitt et casa particulares, har i alle fall Viñales holdt seg tilnærmet slik det «alltid» har vært. Rått, vakkert og ekte.

…Og fullt av hester, fjell og tobakk – og ikke minst gyngestoler.

IMG_1269




Renate

Reisegal nordlending med bøttevis av eventyrlyst.

10 Comments
  1. Ah, vi kom oss aldri opp til det hotellet, og det er jeg litt lei meg for i ettertid.
    Det var heste- og huleturdagen. Vår venn og guide Osario hadde leid en sjåfør som skulle ta oss til hotellet og to andre huler. Dessverre kjørte vi til hulene først og da ble det aldri tid til hotellet. Men men. Det ble en hyggelig middag etterpå da. 🙂

    1. Det var synd! Men på den andre siden fikk dere sett mye annet spennende 🙂 Jeg på min side skulle gjerne fått med meg noen av grottene, men fordi jeg la inn en stranddag på slutten, ble det ikke tid :p

  2. Flott artikkel. Viñales er så utrolig vakker. Den plassen jeg likte best i Cuba.
    Syns litt synd på de hestene da. Min hadde det hvertfall ikke så bra. Har skrevet en post om det. Men ellers var det helt topp 🙂

    1. Enig! Det er et flott sted 🙂 Ja, jeg så en del hester hvor ribbeina og hoftebeina stakk ut og det var ikke akkurat et trivelig syn. Jeg synes min var litt tynn i halsen, men ellers på kroppen så den heldigvis velfødd ut. Det er alltid så trist når dyr ikke får behandlingen de burde få! Bra du har skrevet et innlegg om det og satt fokus på det!

    1. Hehe, det der kunstverket virket noe malplassert i den vakre naturen – men hvorfor ikke :p Det høres bra ut at det er lignende mengder med gyngestoler i Mellom-Amerika! Jeg hadde jo håpet på å komme meg dit nå i vår, men jeg var nok altfor optimistisk angående tiden jeg hadde til rådighet utenfor studiene. Så nå satser jeg heller på å komme meg dit etter nyttår engang. Da skal jeg tilbringe mye tid i både hengekøyer og gyngestoler… 😉

  3. Hei Renate! Elsker reisebloggen din 🙂 Jeg og tre kusiner skal muligens til Cuba i sommer, og jeg lurer på om du har noen gode råd. Vi elsker å reise sammen, men vi er samtidig ganske ulike. To av oss liker mest å slappe av og nyte varmen på ferie, men vi to andre har fått smaken på å reise rundt og oppleve de nye kulturene på nært hold (og best av alt er backpacking). Siden vi vil reise sammen igjen, tenkte vi Cuba passer bra for oss! Da får vi varmen, de fine strendene og de fargerike bygningene, samtidig som vi har muligheter for å reise rundt i landet.

    Det jeg lurer på er hvilke steder du anbefaler mest utenom Havana? Og ca hvor lang reisetid beregna du mellom hver plass? 🙂

    Setter stor pris på svar! Vennlig hilsen Tina

    1. Hei Tina! Så gøy at dere skal til Cuba! 😀 På denne øya finner man jo det meste, så det virker som et bra kompromiss for alle deres interesser. Jeg likte meg veldig godt både i Viñales og i Trinidad. På begge disse stedene har man også flotte strender ganske nært, selv om det tar rundt en time å komme seg til stranden fra Viñales. Fra Trinidad tar det bare en 15 minutter ca til stranden, og selve byen er helt magisk (selv om den også er noe turistifisert). Her ville jeg kanskje brukt mest tid om jeg var dere. I tillegg kan man dra på jungeltur derfra, og ta toget innover til sukkerplantasjene.

      Selv hadde jeg to uker på øya, og brukte 4 dager i Havanna, 2 dager i Viñales, 5 dager i Trinidad og 2 dager i Varadero. Tror det var rundt 3-4 timer med buss fra Havanna til Viñales, og rundt 8 timer fra sistnevnte til Trinidad. Tror også det var fire timer fra Trinidad til Varadero. Det syntes jeg var en ganske fin fordeling, selv om jeg gjerne skulle hatt enda mer tid på øya. 🙂 Håper det hjalp litt!

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.