Bilferie fra New York til Key West

IMG_2530USA er et mekka for alle som ønsker å dra på bilferie. Tro meg, jeg vet. Nå har jeg vært i landet fire ganger, og det er vanskelig å holde seg i ro på et sted. Alle reisene har resultert i en eller flere roadtrips (unntatt den ene gangen da jeg tok Amtrak-toget på kryss og tvers i hele landet). Route 66 og Highway 1 var fantastiske, men på østkysten finnes det også flere muligheter for roadtrips. En av dem er å kjøre ned langs kysten fra New York og til Florida – kanskje helst helt ned til Key West dersom man har tid og mulighet.

Hele ruten er på ca. 2400 km, og tar deg innom 10 stater. New York, New Jersey, Maryland, Pennsylvania, Virginia, District of Columbia, North Carolina, South Carolina, Georgia og Florida. Avhengig av når på året man reiser kan man merke hvordan været blir varmere og naturen grønnere desto lenger sør man kommer. Plutselig byttes høstfargene på trærne ut med svære, grønne palmer og vakre strender. Vi kjørte ruten i desember 2012 og brukte i en underkant av en uke. Da regner jeg ikke med dagene før vi begynte kjøreturen i NY, og dagene etterpå som vi tilbrakte i Florida.

FOTOBOKMAMMAPAPPA2013_mcf-Dateien8New York

New York er i grunn en by som ikke lenger trenger en introduksjon, den er jo legendarisk. Hit kan man nok reise utallige ganger uten å bli lei. Vi tilbrakte 3-4 dager her i byen før vi hentet leiebilen og begynte kjøreturen sørover. Blogginnlegg om alle dagene finner spesielt interesserte her. Kort fortalt så dro vi innom Ground Zero, Brooklin Bridge, så solnedgangen fra Rockefeller Center, vandret langs Fifth Ave, fikk julestemning i Central Park, vandret rundt i Chinatown, tok Staten Island ferry forbi frihetsgudinnen, utforsket Greenwich Village & West Village, beundret kunstverkene på The Met, lot oss blende av neonlysene på Times Square, og spiste mye, mye, mye god mat. Deretter var det bare å ladde opp til den store kjøreturen. Når man har leiebil er det jo ikke så mye man trenger å stresse med, men dersom man skal legge ut på bilferie med egen bil er det en fordel at alt er på stell. Dersom det er noe du mangler til bilen eller ønsker å ha ekstra just in case, kan du ta en titt på BildelerEkspert. Jeg har tidligere også lagt ut et innlegg om forberedelser før bilferien, som du kan lese her.

IMG_0952FOTOBOKMAMMAPAPPA2013_mcf-Dateien1Et stopp hos de amiske

Etter den første dagen på veien valgte vi å overnatte i den lille byen Intercourse (!) like ved Lancaster i Pennsylvania. Et område som huser en av de aller største populasjonene av amiske i USA. Denne trosrettningen har utgått fra en annen kristen trosretning – mennonittene. Navnet kommer fra grunnleggeren Jacob Ammann, som mente at mennonittene ikke fulgte bibelen nøye nok, så han tok saken i sine egne hender, og den amiske trosretningen var født. Old order amish er de mest ekstreme, og ønsker å skille seg fra den vanlige verden mest mulig. De kaller for eksempel alle som ikke er amiske for «english» uansett om du er fra New York eller Danmark. De bruker ikke elektrisitet, de kjører ikke bil (men kan sitte på andre), ikke mobiltelefon eller andre moderne hjelpemidler. I kjøkkenet bruker de mye propan og ellers er mange av de apparatene vi bruker ved help av elektrisitet, ombygget av dem slik at de er trykkluftdrevet. For eksempel er miksmasteren trykkluftdrevet. Siden de ikke kan eie eller kjøre bil, har de hester og vogner de frakter seg rundt i. Slike var å se over alt i Intercourse! Koselig å høre lyden av hover på gaten rett utenfor hotellet. De to dagene hos de amiske var utrolig interessante! Jeg har lagt ut et innlegg tidligere om besøket hos de amiske, som du kan lese her.

IMG_2041FOTOBOKMAMMAPAPPA2013_mcf-DateienWashington DC

På reisen nedover mot Florida er det umulig å ikke stoppe innom hovedstaten i USA – Washington DC. En av de aller flotteste amerikanske byene i mine øyne. Alt er så rent, monumentalt og tilrettelagt. Dessuten får man sett utrolig mye bare på én dag. Dersom man ønsker å stikke innom de utallige museene, vil man derimot trenge noe lenger tid. Det smerter meg å si at jeg enda ikke har rukket innom disse, til tross for to besøk i byen. Ting jeg foreslår at man får med seg inkluderer derimot en vandring langs National Mall, med det svære Washington-monumentet i midten. Her finner man Capitol Hill i den ene enden, og nydelige Lincoln Memorial i den andre. Utsikten fra trappen herfra er kjempeflott. Dessuten var det her Martin Luther King jr stod og holdt sin legendariske tale «I have a dream». Et annet bygg man virkelig må få med seg langs the Mall er selvsagt det hvite hus! Hjemmet til ingen andre enn den amerikanske presidenten. En tur innom krigskirkegården Arlington Memorial er også et ganske sterkt møte, og noe man vil minnes i lange tider. Har man tid til overs anbefales det å tilbringe kvelden i Georgetown. Her fant vi blant annet temmlig god sushi!

FOTOBOKMAMMAPAPPA2013_mcf-Dateien3South of the Border

Plutselig tok vi turen sør for grensen, til Mexico! Har besøkt Pedro og danset rundt i sombreros og ridd på gigantiske kaniner. Hot tamale! Caliente! …Neida, nå lyger jeg litt. Vi har bare kommet oss sør for grensen til South Carolina. Resten er dog sant. South of the Border er et rastestopp som tok helt av engang på 50-tallet. Flere titalls butikker som selger ALT MULIG, restauranter, motell, campingplass, fyrverkeributikker, et tårn med en gigantisk sombrero og en mini-fornøyelsespark med et lite pariserhjul og en karusell. Dessuten er maskotten Pedro (en stereotypisk meksikansk bandidos) everywhere, og reklameplakatene som opplyser bilister om stedet begynner flere titalls mil unna. Det er helt vanvittig sært, og kult på en utrolig teit måte. Supert-kitsch, og så utrolig amerikansk.

FOTOBOKMAMMAPAPPA2013_mcf-Dateien2Sørstatsidyll i Savannah

Denne sørstatsbyen i staten Georgia, regnes ofte som en av de vakreste byene i USA. Etter hva jeg har sett må jeg si meg rimelig enig, selv om byen ikke har så mye å stille opp med i forhold til søte, små byer sør i Europa. Det er en ganske liten bykjerne i den historiske delen, og Savannah var den første byen i USA med byplanlegging. Byen er derfor lagt opp etter et stramt rutenett med vakre parker som bryter opp de ellers veldig rette gatene. Byen ble etablert i 1733, og er fortsatt full av gamle historiske byggninger. Enkelte hus er fantastisk vakre, og rammes fint inn av parkene og de enorme trærne som pryder gatene og som er dekte av spanish moss/spansk mose. Til tross for at denne veksten heter mose, er den ikke mose, men heller en plante i ananasfamilien (weird). Den ser utrolig kul ut, og har blitt brukt til mange ting opp igjennom årene, blant annet isolasjon, i tekstil og Henry Ford brukte planten som fyllstoff i bilsetene i de første Ford-bilene.

FOTOBOKMAMMAPAPPA2013_mcf-Dateien4Siden parken hvor Forrest Gump satt på benken og pratet om hele livshistorien sin også befinner seg i Savannah, måtte vi seff dra dit. Bussbenken var dessverre bare plassert i parken under filminspillingen, så den var borte vekk. Men det finnes jo andre benker da. Chippewa Square is the place! Vi var også innom den største parken, Forsyth Park, med sin nydelige fontene og enda flere trær med spansk mose! Katedralen St. John the Baptist tok vi også turen innom. Den var utrolig vakker dekorert innvendig, og fint pyntet til jul. Dessuten hadde kirken den største og mest omfattende julekrybben jeg har sett. Hele Betlehem var på plass – pretty much!

Welcome to Miami!

Det var en helt sinnsykt følelse å komme inn over causewayen mot South Beach, strødd med palmer på hver side av broen, høyhus på den ene siden og enorme privatvillaer med båter på størrelse med skyskrapere på den andre siden og stranden rett foran oss. Vel framme på Ocean Drive parkerte vi bilen og hoppet ut i heten. Vi hadde palmene ruvende over oss, art deco-strøket på den ene siden og den fantastiske stranden på den andre siden. Sør-amerikanske rytmer hørtes fra både den ene og den andre bygningen, og et par ung-jenter gikk rundt og solgte cubanske sigarer. Det føltes virkelig som om vi var kommet til en helt annen verden! I alle fall et annet land..

FOTOBOKMAMMAPAPPA2013_mcf-Dateien5Vi var også heldige nok til å få se byen i det mørket senket seg – wow! Gatene var fulle av mennesker, barene var åpne og spilte musikk i angro, og månen dominerte himmelen over palmene. Til slutt måtte vi derimot forlate byen, og veien ut derfra, over i-95 sørover, var så utrooolig kul! Det føltes ut som man kjørte i luften over broene, over byen og rett ved siden av de utallige skyskraperne i forskjellige lys og farger, nesten som i ett slags bilspill, haha. Ubeskrivelig.

Florida Keys

Vi kjørte så sørover, forbi Florida City og over de første broene mot Florida Keys. Usikre om vi kom til å finne oss et relativt billig og ledig overnattingssted, stoppet vi rett før Key Largo på et sted som heter Gilbert’s Resort, hvor de hadde ledige rom til hele gjengen. For et spesielt sted. Det virker egentlig som vi hadde blitt transportert til en film fra 70-tallet om noen folk på en roadtrip som stopper på et tilfeldig motel hvor folkene er litt merkelige og spesielle og hvor alt mulig kan skje. Hotel California? Rett utenfor døren hadde vi havet med delfiner i! Dessuten var det en svær krokodille som hører til der, og under Sandy var parkeringsplassing fullstendig oversvømt og da fløyt krokodillen rundt der og koste seg.. Det er også en svær bar der med øl til 1 dollar, og lysslynger henger over alt. Koselig og harry på samme tid!

FOTOBOKMAMMAPAPPA2013_mcf-Dateien6Neste morgen tok bilen oss først over til Key Largo, den største av the Keys, og deretter gjennom både Islamorada, Marathon og alle de andre små og store øyene. Mange av broene, spesielt de siste når man nærmet seg Key West, var utrolig lange! De strakk seg utover havet på en slik måte at det nesten føltes som om man satt i en båt enkelte steder. Langs veien stod det mange fiskere og prøvde lykken, og det var også mange ute i fiskebåter rundt. Sært, men utrolig kult veisystem! De fleste steder er det derimot bare ett kjørefelt i hver retning, slik at trafikken går mye saktere enn de fleste andre steder i USA. Selv om kjøreturen mellom Miami og Key West bare skal ta fire timer, kan den ofte ta mye mer. Fra hver øy føltes det også ut som at det ble frodigere og frodigere og mer og mer tropisk. Mange av husene hadde også manatee-postkasser! Vi stoppet forresten ved en marina hvor det viste seg å være levende manatees – sjøkuer! Noen campinggjester holdt en slange med ferskvann ned i vannet til dem, og 3-5 manatees hengte rundt slangen og slukte i seg vannet. Kule skapninger. Så utrolig rolige og bedagelige. Disse var også gamle, for de var enorme i størrelsen og dekket av alger og skjell. Et par av de hadde også store arr fra båtmotorer..

FOTOBOKMAMMAPAPPA2013_mcf-Dateien9Key West

Vi fulgte så the Overseas Highway videre til den sørvestligste øya som er Key West. Øya er faktisk nærmere Cuba enn Miami i avstand. Ca. 15 mil fra Cuba bare! Første stopp på øya var Smathers Beach, hvor vi tilbrakte et par timer i solsteiken. Så utrolig deilig! Hvit strand, grønt hav og svære palmetrær ruvende over – just how I like it!

Deretter kjørte vi inn til selve sentrum, parkerte og tok beina fatt. Stedet har en herlig karibisk-lignende rytme, med pastellfargede små hus, mange søte kafeer og restauranter, massevis av høner og kyllinger i gatene, og en veldig avslappet atmosfære. Jeg drakk deilig ferskpresset appelsinjuice, spiste god lunsj og spiste key lime pie på det sørligste punktet på øya. Der sies det at man kan se over til Cuba på en klar dag, men det gjorde vi ikke. Vi så heller den massive køen for å ta bilder ved den store støen hvor det står «Southernmost Point». Lengst sør i hele USA! Vi var også innom Mallory Square, Duval Street og tok en titt på Hemmingway’s hus, her var også køen milelang så vi skippet å ta turen innom denne gang… fikk så vidt en titt på de spesielle kattene der med hele syv tær! Vi avsluttet så dagen ved det sørligste punktet, hvor vi så solen dukke ned i det karibiske hav.

FOTOBOKMAMMAPAPPA2013_mcf-Dateien7Det var med andre ord en utrolig flott reise! Vi fikk også gjort en del andre ting jeg ikke har klart å presse inn i dette innlegget, som å snorkle med manatees i Crystal River, dra på luftputebåt i Everglades, besøke Harry Potter i Universal Studios Orlando, og å dra innom et animal sanctuary utenfor Miami. Dessuten tilbrakte vi julen og vel så det i Daytona Beach hvor broren min holder til for tiden.

Kunne du tenke deg en roadtrip i USA? Hvilket rute frister mest?

Inneholder en sponset link

Kanskje du også liker:

Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

6 Comments
  1. Jeg vil veldig gjerne kjøre langs kysten av California og innover i landet mot Las Vegas – en superklassiker… he he! Jeg har kjørt fra Miami til Key West, og den veien er helt fantastisk. Jeg er helt enig at bil er den ultimate måte å komme seg rundt omkring i USA på. Alt er jo så stort. Må jo ha bil bare du skal i dagligvarebutikken jo 🙂

    1. Det er en skikkelig klassiker, ja 😀 Ja, uten bil føler man seg litt hjelpesløs i USA altså. Kunne gjerne tenke meg å kjøre i de nordvestlige områdene av USA neste gang jeg tar turen dit, for å virkelig oppleve midtvesten 🙂

  2. Miami og Florida Keys er faktisk de eneste stedene jeg har vært i USA. Dro aldri lenger enn til Marathon, da, det var jo egentlig innmari dumt, selv om vi hadde to fine dager der. Ble overrasket over den brede motorveien med mange felt, hadde sett for meg en liten øyidyll uten så mye trafikk, men det er jo USA, så jeg burde jo skjønt at det var trafikkert, haha. Vi hadde ikke bil, og for å få kjøpt en is på bensinstasjonen på den andre siden av veien, måtte vi gå to kilometer i den ene retningen, krysse veien og gå to kilometer tilbake… Og så samme veien tilbake til motellet. Etter å ha gjort det en gang, leide vi sykler 😀 Det viste seg også å være 3,7 kilometer til nærmeste sted det var mulig å bade. Strandsoneprivatisering og trafikk, altså! Skjønte i hvert fall hva folk mener med at landet er bedre tilrettelagt for bilister enn fotgjengere 🙂 Virker som et veldig spennende land å dra på bilferie i, da, med et vanvittig utvalg av steder man kan dra innom!

    1. Haha, huff, ja uten bil i USA er man litt fortapt. Det husker jeg fra den andre gangen jeg var i landet, da jeg og en venninne bestemte oss for å reise rundt med tog og annen offentlig transport. Brukte jo sånn fire timer på å krysse Los Angeles med buss, og trodde hotellet var nært nok togstasjonen i Fort Lauderdale til at vi kunne gå… Men så visste det seg å være over to mil, så da ble det taxi på oss :p Fordelen med USA er jo som du sier ja, at landet har fryktelig mye å by på. Har man et par uker (eller helst mer) til rådighet og en bil tilgjengelig så kan man få sett utrolig mye forskjellig!

Leave a Reply

Your email address will not be published.

Om Renate

Reisegal nordlenning med bøttevis av eventyrlyst.

Spørsmål? Send meg en e-post: rea_sand@yahoo.no

Image and video hosting by TinyPic
Image and video hosting by TinyPic

adidas yeezy boost v2 shoe adidas yeezy boost v2 shoes adidas yeezy boost 350 v2 shoe adidas yeezy boost 350 v2 shoes adidas yeezy boost 350 v2 black red adidas yeezy boost 350 v2 black white adidas yeezy boost 350 v2 triple white adidas yeezy boost 350 v2 cream white adidas yeezy boost 350 v2 black adidas yeezy boost 350 v2 grey adidas yeezy boost 350 v2 yellow