I forbindelse med en reise til Krakow, kunne jeg og reisefølget ikke unngå å ta turen innom stedene hvor så mye forferdelig hendte under andre verdenskrig. Auschwitz bestod av tre hovedleire, og mange underleirer, hvor Auschwitz I og Auschwitz II Birkenau er de mest kjente og største. Vi tok derfor turen dit med tog fra Krakow tidlig en desembermorgen.
Vi dro først til Auschwitz I som var den første konsentrasjonsleiren på stedet. Fra vi så de røde murhusene, det høye strømgjerdet som omringet stedet og vi gikk under «Arbeit Macht Frei»-skiltet, kjente vi det i magen.Det er en spesiell følelse å oppholde seg på et sted hvor så mye ondskap har rådet og så mye vondt har skjedd. De første fangene som ankom stedet hadde pakket med seg eiendeler og håpet på et bedre liv. I stedet ble de utsatt for organisert slakting.. Her ble blant annet polakker og jøder holdt fanget og brukt som arbeidskraft under tragiske vilkår. Grusomme medisinske eksperimenter ble utført på uskyldige mennesker, og mange ble stilt opp mot en vegg for å deretter bli skutt. Det står ca. 30 murbygninger på stedet – de forskjellige blokkene hvor alt pågikk. Nå er mange av de omgjort tii små museer som gir en oversikten over hva som tok sted der. Det sterkeste for meg var blokken hvor alle eiendelene var – haugevis med sko og andre klær og gjenstander. Det verste var derimot den enorme haugen av menneskehår..
Leirene ligger 3 km unna hverandre, og man kan enten gå eller ta buss i mellom. Vi bestemte oss for å gå, selv om det var iskaldt ute – trengte litt tid på å fordøye inntrykkene.
Etter en halvtime nærmet vi oss Birkenau og fulgte jernbanesporene til inngangen – «dødens port». I det vi stod og skuet ut over det enorme området i Birkenau, hvor man ser ruiner av mursteinspipene som var alt som stod igjen etter at naziene brant de fleste av de 300 treskurene som stod her, var det som å bli slått i magen. Her fikk man virkelig dimensjonene på plass.. Pipene stakk opp så langt øyet kunne se, og inne i alle disse hadde mennesker blitt stuet sammen som usle dyr helt til de ble ført til gasskamrene for å dø. Et utdryddelsesregime uten like. Man er fremdeles usikre på hvor mange som faktisk mistet livet her, men anslagene ligger mellom 1,2 og 1,6 millioner mennesker.
Det faktum at vi besøkte stedet midt på vinteren i flere minusgrader tror jeg gjorde at vi fikk kjenne litt ekstra på kroppen hvilke forferdelige forhold disse menneskene ble holdt her under. Trehusene hadde en liten varmekilde, men på brakkene som stod igjen kunne man se store sprekker mellom treplankene og dørene hvor kulden unektelig ville kommet seg inn. De bar så vidt klær, og lå mange sammen i hver seng for å kunne holde varmen – og fordi det ikke var mer plass å oppholde seg. For å sette det i perspektiv ble disse brakkene opprinnelig bygget som stallbygninger for 50 hester – i stedet ble rundt 400 mennesker stuvet inn der – i hvert bygg.
Vi tok også turen ned i ett av gasskamrene og fikk se stedet hvor så mange mennesker opplevde sine siste, grusomme øyeblikk, og områdene hvor asken deres ble spredd etter massekremasjonene.
Ta gjerne turen innom om du er i nærheten i Polen, det er absolutt en sterk og ubehagelig opplevelse, men noe vi alle må bære med oss for å unngå at noe slikt skal skje igjen.. Det er vanskelig å få ett ordentlig innblikk i grusomhetene som skjedde her uten å se stedet, brakkene, eiendelene og bildene av de avdøde med egne øyne. Sett i alle fall av god tid – et slikt sted fortjener ikke stress…
